Noen spørsmål og svar om homofili

Olof Edsinger deltok nylig på fagdagen til guttogjente.no i Oslo. Der snakket han om homofili som teologisk utfordring og homofili som kommunikativ utfordring.

Edsinger har skrevet 15 bøker, blant annet boken «Gud og sex» og en bok som handler om skeiv ideologi i Sverige.

– Det er få andre som snakker om dette, samtidig som det er ekstremt sentrale spørsmål i vår kultur. Jeg har derfor kjent det som min oppgave å gjøre det. Vi må ikke tie, sier han

Løfte fram forbilder

Edsinger har viet store deler av sitt liv til å jobbe med barn og unge. Han kjenner flere homofile som lever i sølibat og sier at kirken må erkjenne at de er der, i stedet for å usynliggjøre dem.

– Det er et uttalt mål i mange kristne sammenhenger at alle skal gifte seg og få barn, men det er ikke bibelsk. Menighetene består også av heterofile single og homofile som ikke lever i et forhold. Som regel har man ingen aktiviteter å tilby dem fordi hele arbeidet er rettet inn mot familier, barn og unge.

– Hva tenker du kirken kan gjøre for ikke å usynliggjøre dem?

– På enkelte områder har Den katolske kirke klart det bedre ved å gi dem sentrale funksjoner som prester, munker og nonner. Men i protestantisk sammenheng har vi ikke de to siste funksjonene. Derfor trenger vi å løfte fram forbilder som er single og tydelig signalisere at vi ikke forventer at alle skal lande i en kjernefamilie. Det fins andre måter å tjene Gud på. Det er viktig at dette settes ord på i forkynnelse og holdninger, sier han.

– Er det ikke slik at kristne homofile som lever i sølibat ønsker å leve skjult?

– Jo, men det er jo en del av problemet. I vekkelsesbevegelsen har vi vært dårlige på å skille mellom homofili som legning og homofili som livsstil. Vi må slutte å snakke om homofili i sin alminnelighet som synd. Alle mennesker har en skadet seksualitet. At folk ikke våger å fortelle at de er homofile, til tross for at de velger å leve i sølibat, viser at kirken har mislykkes.

Homogen

– Hvorfor blir noen homofile?

– Det fins mye forskning på det, men ikke noe enhetlig syn. Det viser bare at det ikke fins enkle svar. Om det hadde vært et homogen, så ville vi alle visst om det. Det hadde vært førstesidestoff i alle aviser. Den beste forskningen tyder på at homofili oppstår i et samspill mellom sosiale faktorer og genetiske faktorer, der de sosiale oftest er de viktigste. Det fins ingen tydelig forskning som viser at det er strikt genetisk.

– Hvordan skal vi omtale kristne homofile? Er de homofile, eller har de homofile følelser?

– Når jeg snakker med kristne som har valgt å leve i sølibat, er de som regel tydelige på at de har homofile følelser, men at de ikke er homofile. Det fins mer grunnleggende ting å si om dem enn hvilken legning de måtte ha

– Har vi for skarpe skiller mellom kjønnene, slik at noen kan forledes til å tenke at de er annerledes og dermed homofile?

– Absolutt. Jeg tror vi ofte har for stereotype kjønnsroller. Det er visse trekk som er overrepresentert hos kvinner, mens andre trekk er overrepresentert hos menn. Det sier noe om det mannlige og det kvinnelige, uten at vi dermed skal kategorisere for mye.

.
Pendelen har svingt

Edsinger innledet sitt foredrag med å snakke om hvor raskt utviklingen har gått i Sverige fra 1944 og fram til i dag

– Den gang var det ulovlig å leve i en homoseksuell relasjon. I dag har pendelen svingt så langt at det oppleves som bedre å være homoseksuell enn heteroseksuell. Det blir opphøyd som noe ekstra fint og spesielt.

Han trakk fram at det i stor grad er den seksuelle identiteten som definerer hvem vi er.

– Som transperson kan jeg til og med bestemme hvilket kjønn jeg har. Det vi ser i Sverige er at transideologien drar med seg unge som er tvilende til sin identitet. I dag oppmuntres vi til å eksperimentere oss frem til hvem vi er

Undersøkelser fra Sverige viser at der er flere som identifiserer seg som biseksuelle i tenårene. På det grunnlaget mener Edsinger det er uheldig om man oppmuntrer unge til å eksperimentere for mye.

– Et godt råd er at følelseslivet vil stabilisere seg med årene. Da vet man også mer om sin langsiktige seksuelle identitet, sier han

Individualisme

På fagdagen listet Edsinger opp ti trender som gjør det vanskelig å kommunisere et bibelsk syn på homofili. Individualisme og narsissisme var to av dem

– Tidligere tenkte man at det er familier, eller til og med og parrelasjoner som bygger samfunnet, men slik er det ikke lenger. Nå lever vi i et hjørne der alt handler om meg og mine følelser. Det påvirker selvfølgelig hvordan vi jobber med for eksempel homofilispørsmålet. I tillegg har vi blitt ekstremt selvopptatte. Vi har beveget oss fra en skyldkultur til en skamkultur og vi spør oss: Duger jeg? Passer jeg inn? Er det noen som elsker meg? Vi har blitt veldig avhengige av å bli bekreftet av andre, og skillet mellom sak og person viskes ut

– I kirken har vi lært at vi skal elske synderen, men hate synden, men det gir ikke mening i en narsisisstisk kultur. Om jeg har synspunkt på din seksuelle legning, så hører man i Norge i dag at «jeg hater deg. Du er ikke verdt noe.»

Synet på kjærlighet

Edsinger mener at mange unge læres opp til å tro at det ikke går an å ha et meningsfullt liv om man ikke er seksuelt aktiv

– Forfatteren Magnus Malm skriver at ordet kjærlighet har blitt forvrengt 180 grader. Det som før handlet om å gi livet sitt for noen, handleri dag om å selv bli tilfredsstilt. Ifølge Bibelen handler kjærligheten om å gå den andre milen med et annet menneske. Vi, derimot, tenker at når noe kjennes bra, da er det kjærlighet.

Edsinger mener at kristne generelt har vært lite flinke til å løfte fram det gode Bibelen har å si om seksualitet.

– Sex er aldri bare et ligg, der to kropper møtes. Når mann og kvinne forenes, berøres ånd, sjel og legeme. Dessuten kan det skapes et nyttliv. Slik kan seksualitet bli del av en mye større fortelling enn det er i samfunnet i dag. Der mener jeg kristne har et trumfkort, sier han

Denne teksten stod på trykk 14.03.2018 i avisen Dagen. For å lese denne og andre saker på nett kan du besøke Dagen.no.