Abort

 

Abort er en spontan eller provosert avbrytelse av graviditeten.

”Spontan” betyr at den skjer av seg selv. Kvinnen begynner å blø fra livmoren gjennom skjeden og fosteret kommer ut. Hvis dette skjer, er det vanligvis tidlig i graviditeten.

Provosert abort er en kunstig fremkalt abort der en graviditet blir avbrutt i den hensikt å hindre fødsel av et barn. Provoserte aborter kan utføres medikamentelt eller kirurgisk. Aborttallene har de siste årene vært synkende og i 2019 ble det utført omtrent 11700 provoserte aborter i Norge.

Abortloven i Norge bestemmer at gravide kvinner selv kan avgjøre om de skal ta abort, så lenge det skjer før uke 12 i svangerskapet. Dette bygger på en oppfatning av at fosterets menneskeverd øker med alderen. Før 12. uke har ikke fosteret noe rettsvern i norsk lov. Tidspunktet, 12 uker, er tilfeldig valgt. Det er ingen medisinske eller biologiske hendelser hos fosteret i denne uken som tilsier at fosteret skal få mer verdi etter 12. uke. Friske fostre får gradvis rettsvern.

Etter 12. uke kan abort innvilges hvis fosteret har avvik eller sykdom eller hvis svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. 

I følge abortloven skal samfunnet så langt det er mulig sørge for etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging. Formålet med denne veiledningen er å skape en ansvarsbevisst holdning og å begrense antallet svangerskapsavbrudd. Abortloven gir en gravid kvinne rett til å få informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne når svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne. Kvinnen har også krav på råd for å treffe det endelige valget.

Les mer om abort på nettsidene til Menneskeverd.