Er det greit for kristne par å flytte sammen?
– Det som sies om sex i Bibelen, gir oss gode grunner for å si nei til samboerskap
På noen tiår er samboerskap blitt den klart vanligste samlivsformen for unge mennesker. Mer enn 90 prosent av alle de som gifter seg har i forkant vært samboere.
Å si nei til samboerskap, og isteden gå rett fra det å være kjærester til det å være gift, krever dermed at man gjør et bevisst valg. Men er det viktig å ta et slikt valg? Er det galt å være samboer?
Gode grunner til å si nei til samboerskap
For å svare på et slikt spørsmål må kristne finne ut hva slags tekster i Bibelen som har betydning.
Det finnes ingen tekster som sier noe direkte om samboerskap. Like fullt mener jeg at det Bibelen sier direkte om ekteskap, og det som sies mer generelt om sex, gir oss gode grunner for å si nei til samboerskap.
I strid med Guds vilje
La oss først slå fast at det gammelmodige ordet «hor» finnes mer enn 100 ganger i Bibelen. Og betydningen er svært klar: Hor brukes for å betegne seksualitet på ville veier.
Noen tenker nok at ordet i dag bare treffer et løssluppent seksualliv eller utroskap. Derfor står et kjærestepar fritt til selv å finne ut når det er rett å ha et seksualliv.
Det er altså ikke et alternativ for kristne å ligge sammen, men vente med å gifte seg
Men en slik forståelse stemmer ikke med tekstene. Tvert imot går det tydelig frem at all sex før eller utenfor ekteskapet er i strid med Guds vilje (se f.eks. 2. Mos 22,16 og 5. Mos 22,16).
Dette var også tankegangen på Jesu tid – og som vi møter i Det nye testamentet. Josef og Maria hadde ikke hatt sex selv om de var forlovet (Matt 1,18-19). Og Paulus ber de som «brenner av lyst» om å gifte seg hvis de ikke kan leve avholdende (1 Kor 7,9).
Det er altså ikke et alternativ for kristne å ligge sammen, men vente med å gifte seg.
Kan samboerskap være som ekteskap?
Kristne er altså forpliktet til å vente med sex til ekteskapet. Men kan ikke et samboerskap være som et ekteskap? Er et offentlig og juridisk inngått ekteskap den eneste muligheten?
For å besvare spørsmålet må vi igjen se på hva Det gamle testamente beskriver ekteskapet. Den første teksten som sier hva et ekteskap er finner vi 1. Mos 2,24: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»
Her gjøres det klart at ekteskap har et offentlig aspekt. For de som gifter seg, forlater altså sine foreldre og starter en ny familie. Slik sett går det ikke an å gifte seg «hemmelig».
Det er altså avgjørende at de to som gifter seg gir til kjenne sin beslutning overfor både familie, venner og samfunnet.
Et livslangt forhold
Et ekteskap innebærer at det dannes et bånd mellom en mann og en kvinne. Og dette båndet er livsvarig: «Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille,» sier Jesus (Mark 10,9). Dette poenget er også understreket i 1 Mos 2 hvor det tales om at mannen skal «bli hos sin hustru».
Ekteskapet er således noe helt konkret og tidsbestemt. Bare derfor gir det mening å snakke om en skilsmisse.
Det er utvilsomt slik et samboerskap kan ligne på et ekteskap på ulikt vis. Men når unge flytter sammen – og bevisst ikke ønsker å gifte seg – blir det opplagt at samboerskapet mangler viktige kjennetegn som den type offentlighet som ekteskapet gir.
I tillegg mangler et tydelig løfte om troskap. Et ekteskap forutsetter at ektefellene sier tydelig at de går i gang med et livslangt forhold. Derfor er det viktig at de lover troskap i en offentlig ramme. Et ekteskap sørger for at dette skjer. Det gjør imidlertid ikke et samboerskap.
Skrevet av Espen Ottosen Informasjonsleder i NLM
Gjengitt med tillatelse av iTro.no