Sabbaten er tilbake

Effektivitet og konkurranse har vært drivkraften i hele samfunnet, på bekostning av behovet for hvile. Denne tiden er en anledning til en ny normal hvor vi finner mening i mindre aktiviteter og lavere forbruk.

Nå når samfunnet får en bråstopp, gir det en god anledning til å se hva Bibelen sier om å stoppe opp og avstå fra daglige gjøremål. For effektive og resultatorienterte kristne vil en fornyet forståelse av sabbaten hjelpe oss å manøvrere sunt og langsiktig.

Gud holder sabbat

Allerede i Første Mosebok kapittel to leser vi om sabbaten. Etter at arbeidet med å skape himmel og jord var fullført hvilte Gud den sjuende dagen.

Vi får nye erfaringer med å lytte og vente.

Sabbat (shabbath, hebraisk) betyr å avstå fra, opphøre eller hvile. Gud hvilte ikke fordi han var sliten, men han ville gi oss en rytme som også gjenspeilte seg i det han skapte. Gud skapte verden for å leve i denne rytmen og vekslingen mellom hvile og arbeid.

Sabbaten er en del av Israelsfolket

Israelsfolket skulle være et folk som Gud ville vise sin storhet og makt gjennom. På måten de levde på skulle alle folk se Guds herlighet. Derfor var sabbaten viktig.

Når Gud ga folket budene, sa det tredje budet: Du skal holde hviledagen hellig. Gud etablerte en rytme for folket sitt som skulle sikre velsignelse og framgang for alle. Rytmen i denne hvilen var sabbat hver sjuende dag, hvileår for landet hvert sjuende år og jubelår hvert 50. år. Dette ville sikre framgang, bærekraft og rettferdig fordeling av ressursene. Denne rytmen skulle sikre hvile for folket og landjorda slik at den ikke ble utarmet.

sabbaten er tilbake - sitatbilde

Bibelen sier at Juda ble bortført til Babylon på grunn av sin ulydighet. Bortføringen ga landjorda hvile for å kunne ta igjen de tapte sabbatsårene (2 Krøn 36,21).

Behovet for sabbat i Norge

Gud har lagt ned rytmen mellom arbeid og hvile i naturen. Den er derfor like aktuelt i vår tid.

Han ordnet opp, og vårt bidrag var… ingenting.

Effektivitet og konkurranse er en underliggende drivkraft i hele samfunnet. De raskeste og de som arbeider mest vinner. Vi ser det innen idrett, utdanning, forretningsliv eller innovasjon. Hele den globale markedsøkonomien er tuftet på konkurranse og effektivitet. Denne verdien blir vi sosialisert inn i fra vugge til grav.

Den negative frukten av dette er sammenligning, travelhet og utbrenthet. I mer kristelige sammenhenger bruker vi begreper som arbeidsmoral og overgivelse, men resultatet er ofte det samme. Skillet mellom arbeid og hvile utviskes. Vi overser behovet for hvile.

Hverdagen vår ble totalt endret fra 12. mars 2020. Tempoet ble skrudd drastisk ned. Endringen var så voldsom at milliardene renner ut av det velsmurte samfunnet vi er en del av.

Velferdssamfunnet og den økonomiske veksten baserer seg på stor yrkesdeltakelse, effektivitet og forbruk. Det krever at hjulene går rundt i stadig raskere tempo. Miljøbevegelsen har talt imot dette lenge. De fleste er enige om at vi må senke belastningen på jorden, men det er helst alle de andre som skal gjøre det. Prisen oppleves for høy når det går ut over vårt eget forbruk eller privilegier.

Vi arbeider fra et utgangspunkt av hvile og å være elsket.

I skrivende stund er vi der at hverdagen har fått en annen puls for mange (paradokset er at mange travle helsearbeidere får et enda høyere arbeidstempo). Mindre stress for å rekke jobb og fritidsaktiviteter. Ingen køer, ingen overfylte flyplasser eller busser. Tid til å være sammen uten å måtte planlegge eller avtale neste aktivitet, dag eller uke. Bare være sammen og spise i fred og ro.

For noen er det skremmende når stillheten kommer sigende. Andre opplever det befriende å være sammen med sin familie med et helt annet tempo. Vi oppdager hverandre på nytt.

Færre støysendere i hverdagen

Etterhvert erfarer flere at vi finner en ny hvilepuls. Vi blir mer oppmerksomme, kjenner nye dufter og ser omgivelsene på en ny måte. Vi får nye erfaringer med å lytte og vente. Både lytte til seg selv og sine nærmeste, og ikke minst lytte til Gud.

Når larmen stilner og pulsen går ned, trenger Guds stemme mer gjennom. Ikke fordi at han snakker tydeligere, men fordi vi fjerner støysendere som har vært der.

En av de sterkeste støysenderne i vår kultur er å ikke leve “her og nå”, men stadig være på vei til noe. Eller å tenke på alt man ikke fikk gjort.

En annen støysender er hvor opptatt vi er av hva andre tror og mener om oss, våre valg og våre liv. Den nye hverdagen gir oss anledning til å lytte til Den hellige ånd på en ny måte.

Jesus gir ekte hvile

Jesus stod faktisk opp dagen etter at sabbaten var avsluttet. Altså på den første dagen i uken (Joh 20,1). Den dagen beseiret Jesus den store fienden: døden.

Denne tiden er en anledning til å finne en ny normal.

Fra da av har synd, skyld, skam, behovet for hellighet og renhet en adresse: Jesus Kristus.

Han ordnet opp, og vårt bidrag var… ingenting.

Jesus er Forsoneren som gjør at vi kan erfare god samvittighet og fred med Gud. Vi kan kjenne Gud og erfare det fellesskapet som gikk tapt da Adam sviktet. Derfor har vi kommet inn i en hvile der vi slipper å blidgjøre Gud. Eller å få han til å like oss bedre ved å arbeide for ham (Heb 4,1-3). Vi arbeider fra et utgangspunkt av hvile og å være elsket. Da får livet en sunn rytme av arbeid og hvile.

I denne tiden får mange barnefamilier og travle ektepar tatt igjen manglende sabbatshvile. Ingen vet hvor lenge det vil vare.

Denne tiden er en anledning til å finne en ny normal. Tid til Guds ord, bønn, samtale og lek. Det gir oss en restart i relasjonene til Gud og hverandre. Vi finner mening i mindre aktiviteter og lavere forbruk.

Tar vi dette med oss når alt er tilbake til «normalen», vil vi ha et bærekraftig liv. Vi slipper å tråkke over Guds orden og naturlover. Og det beriker jordkloden, relasjonene til Gud og hverandre.

Artikkelen er hentet fra Sennep.net og gjengitt med tillatelse.