Og vips så var jeg gift.

Det var mange spørsmål som dukket opp da jeg fikk min første kjæreste på videregående. Ja, men først så var det selvfølgelig den sitrende forelskelsen og spenningen.

Jeg hadde ventet i mange år på å få min første kjæreste. Jeg sa det kanskje ikke til så mange, men når jeg skulle treffe andre ungdommer, så tenkte jeg ofte ”kanskje skjer det i kveld”. Jeg ventet på at det skulle dukke opp ei jente, som ikke bare jeg var interessert i, men som også var interessert i meg.Av og til tenkte jeg at ”ingen forelsker seg i en raring som meg”, men andre ganger tenkte jeg at ”jeg er vel en bra gutt”. Og så gledet jeg meg til å kysse! Hver fredag dro jeg på korøvelse, og det var det mest aktuelle stedet (har du noen gang hørt om et kristent ungdomskor med flest gutter?).

16 år gammel så startet det en ny jente i koret som gikk på den lokale folkehøgskolen, og fra bakerste korkrakk kunne jeg se henne. Etter hvert så ble vi sammen. Det jeg husker best var faktisk det første kysset. Jeg tror faktisk jeg fløy 20 centimeter over bakken fra folkehøgskolen og bort til bussen. Jeg husker hva vi spiste til middag den ettermiddagen. Jeg var overbevist om at jeg hadde funnet den store kjærligheten. Dagen etter sa jeg høytidelig til en kompis ”Jeg tror jeg har funnet min livsledsager”. Formuleringen har han ertet meg for siden, men der og da var det alvor.

Det gikk tre måneder, og så tok det slutt. Jeg kjenner flere som ble kjærester så tidlig, og der det senere har blitt giftemål, men dette forble et kortvarig første kjæresteforhold. Siden var jeg sammen med flere kjærester før jeg traff min virkelige livsledsager. Hver gang var jeg overbevist, i hvert fall i starten, om at det var den utvalgte og rette. Men jeg hadde en grunnleggende overbevisning om at jeg skulle handle dels som om det ikke var det.

På ungdomsskolen var jeg nemlig på en kristen festival, og et seminar som het ”verdt å vente på”. Dette var en kampanje som ville vise at mange kristne ville vente med sex til de giftet seg. Jeg bestemte meg derfor for at ”noe ville jeg spare til kona”. Tenk om jeg skulle møte noen senere som ikke hadde den erfaringen. Jeg ville ikke skuffe henne. Men dette var ikke et enkelt standpunkt. Av og til så var jeg den som holdt tilbake og stod på det jeg hadde tro på. Av og til var det kjæresten.

Jeg vet ikke hvilke erfaringer du har gjort deg. Kanskje har du aldri hatt kjæreste eller kanskje har du hatt en eller flere. Kanskje har du gjort andre erfaringer enn meg eller kanskje kjenner du deg igjen. Kanskje du har sterke meninger eller ikke har tenkt gjennom hva som er rett og galt i forhold til sex og grensesetting. Uansett, vil jeg oppfordre deg til å tenke gjennom hvilke valg du tar. Valgene du tar kan du være stolt av eller angre på senere i livet. Mange valg i livet er nøytrale, men disse valgene er av stor betydning.

I Bibelen kan vi lese at Gud skapte mennesket til mann og kvinne (1. mos 1.26), og at mannen skal ”forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de skal være én kropp.” (1. mos 2. 24). Dette er noe av bakgrunnen for overbevisningen om at sex hører til i ekteskapet. Og det beste er at Gud ville det slik. Ja, det står til og med i neste vers at de ikke skammet seg. Det vil si at seksualitet, nakenhet og kropp var naturlig før synden kom inn i verden. Men den hørte hjemme mellom Eva og Adam (de hadde jo for så vidt ingen konkurrenter!).

Ideelt sett er det slik fremdeles at vi skal få vente med det mest dyrebare, det mest intime, til vi har lovet å elske i gode og onde dager. Dette er ikke kun en romantisk forestilling eller en vakker visjon. Dette er fullt mulig og en realitet for utrolig mange ektepar. Å vente kan være vanskelig, men det er en investering i både sitt eget liv og den en venter på. En vil jo ikke tenke på at det kan ta slutt, men det er først når man har gitt hverandre sitt ja at man har et løfte på at man vil bli.

Ikke alle klarer dette, selv om de ønsker det. Jeg kjenner mange som har gjort feiltrinn de angrer på, og av og til kan det bli dype sår. Andre ganger kan opplevelsen være at det er riktig i øyeblikket, men etter lang tid så begynner det å gnage. Uansett, spørsmålet er om det er rett eller galt. Bibelen setter sex inn i den fantastiske rammen som ekteskapet gir, og jeg tror at det er rett å vente.

Det er alltid mulighet for tilgivelse for den som ber Gud om nåde. Hvis du eller noen du kjenner har tråkket feil, så møter Gud oss med åpne armer og en ny start. Kanskje har du behov for å snakke med noen for å bearbeide hvis det er noe som er vondt. Men tilgivelsen gis uten betingelser. Du er fri til å gå videre med løftet hode!

For et halvt år siden giftet jeg meg med den flotteste jenta jeg noen gang har møtt. Da var jeg glad for at vi kunne dele det sårbare og dyrebare sammen. Nå føles det som om tiden har gått fort, selv om det er femten år siden jeg gikk på videregående og fikk min første kjæreste. Men jeg er glad for at jeg tok noen valg for livet den gangen.

Lykke til med dine!

Foto: Marco Tiberio – Fotolia.com