Å velge kun én for resten av livet

Drømmer du om å gifte deg? Det er det nok mange som gjør, og med god grunn!

Kanskje tenker du at det er best å «teste ut» litt før du gifter deg, kanskje være samboer en tid. Det er mange som velger det, men det er ikke forenelig med det Bibelen sier.

Bibelen har klare rammer for hvor samlivet mellom mann og kvinne skal leves ut. Det er mellom to som er glade i hverandre, som avgir et offentlig løfte om å holde sammen livet ut. Det skal være offentlig, altså gjøres i kirken eller hos byfogden. Det skal være slik at alle kan se at nå hører disse to sammen. Det setter et trygt vern rundt samlivet. Det er disse to det handler om, og igjen har rett til å trenge seg inn i mellom dem. (Les 1. Mos 2,24 og Matt 19,5-6)

Alle dager

Jørn og jeg har vært gift i fem år. Akkurat som det er å være menneske er det å være gift, det er både godt og til tider vanskelig. Men det er de vanskelige dagene at jeg er mest glad for at Jørn og jeg er gift. Tenk; jeg er gift med en som har lovet, både for Gud og menneske at han ikke skal gå fra meg. Han har lovet å være hos meg både de gode og de vonde dagene. Han har gitt et løfte som jeg stoler på at han vil holde, og han har fått det samme løftet fra meg. Hva gjør vi da når vanskelige dager kommer (for det gjør de)? Da blir vi tvungen til å finne ut av det. Vi må sette oss sammen og finne en felles vei. Det høres kanskje klisjéaktig ut, og det er ikke alltid enkelt, men det er det eneste alternativet vi har.
Hva er det så i praksis å være gift? Jo, vi bor sammen, har felles økonomi, to barn sammen og deler det meste. Men er det «bare det»? Nei, å være gift er mye mer enn praktiske ordninger. Før vi giftet oss sa presten til oss, at nå skulle min lojalitet først og fremst være mot Jørn og ikke til alle andre. På samme måte skulle Jørn sin lojalitet være mot meg. Det er veldig lurt sagt og det henger nøye sammen med det å forlate sin far og mor. Ikke forlate de i den forstand at en skal kutte kontakten, men ektefellene skal heller støtte hverandre enn at «svigermor» skal bestemme i ekteskapet.

Livslangt…? 

Er det mulig å være glad i noen hele livet da? Ja, det tror jeg absolutt at det er, men jeg tror ikke det nødvendigvis går av seg selv. Min far terpa for oss barna da vi nærmet oss giftealder, at «Kjærligheten er et valg!»
I forelskelsens rus så høres dette dumt og avleggs ut. Da seer vi «Kjærlighet er kjærlighet!» og er sikre på at dette vil vare. Kjærligheten er sterk, men den trenger pleie. Det den kloke far min mener, er at man som ektefelle må velge den andre hver dag. Velge å vise kjærlighet, også de dagene alt er litt kjipt, velge å gjøre litt ekstra for den andre, velge å ikkge se alle feil og mangler. Og når fristelsene kommer, velge den man den man er gift med og ingen andre. En lur leveregel, spesielt om en blir betatt av andre. Et ordtak seier: «Du kan ikke unngå at fuglen flyr over hodet ditt, men du kan unngå at han bygger rede der.»

– Det er herlig!

Høres dette veldig lite romantisk ut? Det er ikke det. Det er her romantikken skal få lov til å blomstre. Kjærligheten mellom mann og kvinne kan leves ut, helt til det mest intime. Ektefellen er den du kan dele alt med, som ikke andre trenger eller skal få innsyn i. Det er herlig!
På toppen av det hele har Gud knyttet sin velsignelse til ekteskapet. Det er noe stort som vi ydmykt skal få ta i mot. Han vil være med, hjelpe og styrke de to som lover trofasthet.
Lykke til med kjærligheten!

GuttogJente.no