Gå til innhold
☰ Meny

En historie om onani og seksuelle følelser

Da jeg ble tenåring fikk jeg mange seksuelle følelser som jeg ikke hadde hatt før. Jeg var nok ikke annerledes enn mange andre gutter i begynnelsen av tenårene og var veldig opptatt av sex. Mange ganger fantaserte jeg om hvordan det ville være å ha sex med jenta jeg var forelsket i mens jeg onanerte.

Den sommeren jeg fylte 15 var jeg med på en kristen ungdomsleir. Jeg hadde egentlig alltid trodd på Gud, men plutselig forstod jeg at livet var så mye mer. Jeg begynte å lese i Bibelen og hørte på kristen forkynnelse. Den største forskjellen fra tidligere var at jeg nå ønsket å være sammen med Jesus hver dag og at jeg opplevde å få kontakt med ham når jeg leste i Bibelen og ba.

Jeg kan ikke huske at jeg hørte noen forkynnelse om sex eller om onani. Men jeg merket at kombinasjonen av seksuelle fantasier og onani førte fokuset mitt bort fra Gud. Det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke behøvde å onanere og at seksuelle fantasier bare hindret meg i å fokusere på de tingene jeg egentlig ønsket å være opptatt av. Jeg kunne fortsatt bli skikkelig forelsket og kjenne på seksuelle følelser, men jeg skjønte at det ikke var bra for meg å fantasere om sex. Jeg leste en bok som het Hva har du i tankene? der forfatteren skrev at det vi ikke fantaserer om, kommer vi heller ikke til å gjøre i virkeligheten. Den boka hjalp meg til å rydde opp i tankene først, da ble det mye lettere å ta de rette valgene etterpå.

Noen år senere ble jeg leder i en ungdomsklubb. Der var det mange fine jenter som var litt yngre enn meg. Jeg husker et vers som nesten hoppet ut av Bibelen da jeg leste det, der stod det at jeg skulle behandle jentene ”som søstre i all renhet” (1 Timoteus brev 5.2). Jeg trodde at jeg kom til å finne en jeg skulle gifte meg med, men inntil da kunne jeg se på alle jentene som søstre. Når de var søstre var det også uaktuelt å fantasere om sex med noen av dem.

Det var ikke slik at alle seksuelle følelser forsvant, men jeg kunne selv bestemme hva jeg tenkte på og hva jeg fantaserte om. Dette hjalp meg da jeg møtte jenta som jeg senere skulle gifte meg med. Jeg var skikkelig forelsket og syntes hun var helt fantastisk, men vi kunne være sammen uten at jeg fantaserte om å ha sex med henne. Vi snakket om sex og planla en felles framtid sammen, men vi ventet med å ha sex til vi hadde giftet oss. Det valget har vi aldri angret på.

Jeg er så takknemlig for at Gud viste meg at vi ikke trenger å bli kontrollert av seksuelle følelser, vi kan selv velge hva vi tillater oss å fantasere om. Da blir det også lettere å leve slik at vi ikke gjør ting vi angrer på siden. Jeg hadde en veldig bra ungdomstid uten sex, og jeg er sikker på at sexlivet med ektefellen min er ekstra bra nettopp fordi vi ventet med sex til vi giftet oss.

Hilsen en  mann som nå er over 40, og fortsatt lykkelig gift :)