Alkohol

Alkohol er en kjemisk forbindelse som finnes i øl, vin og sprit. Alkohol framstilles vanligvis ved gjæring av sukkerarter i plantematerialer som frukt, korn eller poteter. Alkohol er et rusmiddel man kan bli avhengig av

Alkohol opptas i kroppen først og fremst gjennom tarmene. Kort tid etter at man har drukket, vanligvis bare noen minutter, kan man måle alkohol i blodet. Hvis det er lenge siden man har spist, opptas alkoholen raskere enn hvis man spiser samtidig som man drikker alkohol. Alkoholen følger med blodet til alle kroppens organer og ganske kort tid etter at man har drukket vil alle kroppens celler inneholde alkohol.

Kort tid etter at man har drukket alkohol, kan det påvises alkohol i blodet. Alkohol går særlig raskt over i blodet dersom det er lenge siden man spiste sist og magesekken er tom. Da kan maksimal alkoholkonsentrasjon oppnås 15-30 minutter etter at man har drukket f eks et glass vin. Hvis du drikker kullsyreholdige drikker som champagne (”sprudledrikker”), rusbrus og drinker med kullsyreholdig mineralvann absorberes alkoholen ekstra raskt. Alkoholkonsentrasjonen i blodet synker i takt med at alkoholen forbrenner i leveren.

Når alkoholen har kommet over i blodet, angis mengden som promille. Jo høyere promille, jo sterkere vil effekten av alkoholen merkes.

Så snart alkoholen er tatt opp i blodet, begynner kroppen prosessen med å kvitte seg med den. Dette kalles forbrenning. Leveren bryter ned så mye som 95 prosent av alkoholen som kommer i kroppen. Resten skilles ut gjennom urin, svette og pust. 

Mange opplever mild alkoholrus som behagelig. Vanlige effekter er hevet stemningsleie (føle seg lykkelig), en følelse av at rusen har en verdi, økt impulsivitet og økt vilje til å ta risiko. I tillegg kan man få nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, dårligere kritisk sans, svekket hukommelse, dårligere koordinasjon og nedsatt feilkontroll. Feilkontroll er en hjernefunksjon som sørger at det er samsvar mellom det man har tenkt å gjøre og det man faktisk gjør. Noen vil også oppleve at de kan bli mer aggressive.

Ved høyt inntak kan mange oppleve kvalme, brekninger, oppkast, ustøhet, tretthet og sløvhet. I verste fall kan man ved svært høyt inntak av alkohol også oppleve pustehemming, pustestans og død. Ved høyt alkoholinntak kan man få en «overdose» alkohol, eller bli alkoholforgiftet. Siden ulike personer har ulik toleranse for alkohol, kan samme mengde påvirke to personer svært ulikt. Promille rundt 3 kan være dødelig, men i kombinasjon med medisiner eller andre rusmidler kan alkohol være dødelig også ved en lavere promille. Ved en alkoholforgiftning kan man bli bevisstløs. Man kan også få pustestans, og i ytterste konsekvens kan man dø

Det er ikke lov å kjøre bil dersom alkoholkonsentrasjonen i blodet er høyere enn 0,2 promille.

Alkohol i store mengder er skadelig for kroppen, blant annet øker risikoen for høyt blodtrykk, hjernslag og enkelte former for kreft og leversykdom.

Hvis man drikker mye alkohol er det risiko for å utvikle avhenginget (alkoholisme). Det er økt risiko for å bli avhengig hvis man begynner å drikke alkohol i pubertetsårene enn hvis man begynte å drikke i voksen alder. 

I Norge er det forbudt å kjøpe og drikke alkohol når man er under 18 år. Det er straffbart å kjøpe alkohol til noen som er yngre enn 18 år.