Alle vennene mine drikker

Hei:)
Jente 15 år her.Jeg er i den gjengen som ikke vil smake alkohol før jeg er 18, men ingen av vennene mine har samme holdninger til saken. Jeg er den eneste kristne jenta på trinnet, noe som blir vanskligere og vanskligere for hver dag. Det jeg sliter spesiellt med nå for tiden er vennskap til folk. Jeg er typen som har venner i alle miljø, men sliter med å få seg bestevenner. Jeg har etter hvert endet opp i en gjeng som jeg egentlig ikke trivest i, men jeg vil heller ha noen å være med, en å sitte alene. Gjengen jeg er med snakker kun om hvor dårlige andre er, noe jeg ikke vil ta del i. Når jeg er med denne gjengen føler jeg meg rett og slett skikkelig utenfor, som om det er jeg som er kjip som ikke baksnakker. Hva skal jeg gjøre? Alle de andre gjengene der jeg bir, driver med alkohol eller hasj, noe jeg ikke er intetesert i. Sånn som jeg ser det kan jeg velge mellom å være helt alene, være meg gjengen som snakker vondt om andre, eller gjengen som fester hver helg. Føler at det ikke finnst noen utveg som ikke vil dra meg lenger ned en jeg er nå.
Setter pris på alle tips og råd:)

Gutt og Jente svarer:

Hei!

 

Det er lett å forstå at du synes det kan være vanskelig når det sosiale miljøet er såpass lite romslig. Men la oss prøve å tenke noen tanker om saken.

For det første er det viktig å vite at det at du er den som ikke vil feste/baksnakke/andre ting, ikke betyr at du er teit eller svak! Det å klare å motstå sosialt press, særlig når det resulterer i at en skiller seg ut og kanskje også ender opp med å føle seg ensom, er ikke et tegn på svakhet, men på styrke. Det er ikke sikkert det oppleves godt, men husk at for mange som ”har det greit” i disse gjengene, så er det ofte med der fordi de ikke har nok selvstendighet/moral/ryggrad eller annen selvbevissthet til å stå for noe eget, og ofrer integriteten sin for å kunne søke tilhørighet i et miljø – om det så er et dårlig et.

For det andre er det en god ting at du som er kristen velger å være avholdende fra alkohol til du er 18. Romerbrevet 13 sier at vi skal adlyde styresmaktene, og Jesus sier i Matteus 5 at vi er verdens lys: altså skal andre mennesker kunne se på kristne og dermed lære om hva som er kloke liv – både med tanke på at å drikke alkohol er forbudt når du er så ung, og fordi at vi også ellers bør ha et sunt og gjennomtenkt forhold til slikt. At du ønsker å ta kloke valg er derfor ikke bare til forbilde for andre rundt deg, men helt riktig å gjøre når du tror på Jesus. Dessuten kan du være sikker på at lærere og foreldre er langt mer fornøyde med og stolte av deg som vil ta gode avgjørelser, enn gjennomsnittet av de andre som skaper de dårlige gjengene!

 

Men selv om dette kan være fint å vite, hjelper det kanskje ikke så mye med en gang. Det er fremdeles mulig å føle seg alene – og i slike tilfeller hender det at vi må ta valg eller handle på måter som går litt utenfor det vi ellers gjør: det kan hende du blir nødt til å oppsøke en annen gjeng eller et annet miljø. Det er ikke sikkert klassen din på skolen har så stort utvalg, men kanskje det finnes noen andre hyggelige i klassen over eller under – kanskje til og med noen kristne? På flere skoler i landet finnes det kristne elev- og studentgrupper som møtes til bønn og Bibel en gang i uken eller så. Eller kanskje du kan bestemme deg for å forandre skolesituasjonen og ta initiativ til å opprette en gruppe? Spør foreldrene dine kanskje, eller den lokale presten eller pastoren, om det finnes noen kristne familier med barn på din skole – eller kanskje det kan hende at det ikke går så lett – da kan det jo være at det er et miljø du kan bli kjent med på fritiden – kanskje du igjen kunne spurt foreldrene dine om hjelp, eller presten i den lokale menigheten, eller noen andre? Kanskje du finner en spennende bibelgruppe eller et ungdomsarbeid. Det er uansett lurt å finne et sånt sted; alle som tror trenger et kristent fellesskap! Det kan føles vanskelig å gjøre seg såpass sårbar som en er nødt til hvis en skal søke om hjelp til å finne et miljø å høre til i, men hvis situasjonen allerede er vanskelig er det verdt et forsøk. Og voksne mennesker med litt livserfaring har som regel omsorg nok til å prøve å hjelpe!

 

Så: husk på at det er en god ting at du ønsker å stå for noe selv – hold fast på det! Som sagt – det er et tegn på styrke. Ta vare på den styrken, og ikke gi slipp på den selv om andre vil at du skal gi deg. Vær stolt over at du klarer å tenke annerledes, og stå for det! Når du holder fast på noe og det synes for andre, kan det hende det er flere rundt deg som er i samme situasjon, men som ikke har turt å si noe til noe fordi de er alene. Kanskje du kan være den som hjelper noen andre til å komme frem og finne et fellesskap med deg? Der er mange muligheter. Lykke til, og husk: bær det hele frem for Gud! Han har omsorg for sine barn og kjenner sikkert hvem som vil kunne være venner for deg :-)

Les også: Sett dine egne grenser / Alkohol og alene som kristen / Vil ikke drikke alkohol

Med vennlig hilsen GuttogJente.no