Har prøvd alt men klarer ikke slutte med porno

Jeg er en 22 år gammel gutt som har et stort problem med porno. Har vært avhengig i mange år, og har de siste årene gjort en stor innsats for å slutte. Men det går ikke. Jeg er kristen, og mener bestemt at porno er synd. Og jeg vet at Gud tilgir syndene våre når vi bekjenner dem. Og gang på gang overgir jeg meg til Jesus og ber om tilgivelse.

Jeg har ulike tiltak som skal hjelpe meg i å slutte, og som jeg har prøvd i noen år nå:
– Jeg har faste ringeavtale med en venn (som ikke ser porno) en gang i uken, og ved behov flere
– Jeg har faste samtaler med en pastor en gang i uken, hvor vi snakker og ber sammen
– Jeg har lest en del artikler, både på denne siden og andre sider
– Jeg har fjernet all porno fra pcen min, og har ikke tv, men det er internettet som er den store faren, derfor har jeg lastet ned programmer som både sperrer for porno og som varsler andre om at jeg har sett porno. Både på pc og iphonen. Men filtrere fungerer ofte ikke, og jeg ser porno selv om jeg vet at både pastoren og vennen min får vite om det, og at de vil ta kontakt med meg.
– Jeg har daglig faste bønnerutiner der jeg ber spesielt for dette, og for å heller bli fylt med DHÅ
– jeg prøver å gjøre andre ting når jeg merker at jeg blir fristet til å se porno, som å trene (ikke alltid like fristende), lage mat eller lese bibelen eller en annen bok.

Til tross for mange tiltak, som burde fungert, klarer jeg ikke slutte helt. Jeg har innimellom noen gode perioder, der jeg har gått opp til to uker i strekk uten porno. Men så faller jeg alltid igjen, og da har det bygget seg veldig opp igjen og jeg søker opp. Det er ikke selve pornoen i seg selv som er så spennende, men det å stadig søke etter noe nytt og bedre (som jeg aldri finner) = jeg er avhengig. I en periode prøvde jeg å onanere jevnlig for å se om jeg ble mindre fristet til å se på porno da, men det ble ikke akkurat bedre av det, så det har jeg slutte med.

Hvorfor i all verden klarer jeg det ikke (jeg har forresten innsett at dette ikke er noe jeg klarer, men noe Gud må hjelpe meg med)? Jeg ber mye for det, og ønsker virkelig å slutte, men noe inni meg søker fortsatt til pornoen. Og så vil jeg så gjerne slutte helt med det før jeg treffer den jenta jeg skal gifte me med. Det fortjener hun så mye.

Nå ble det veldig langt her, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon. Dette sitter virkelig dypt. Har et håp om at dere kan ha info om steder jeg kan henvende meg for å få hjelp til dette problemet (pastoren min er ikke akkurat spesialist på pornoavhengighet). Jeg er så lei nå…

Gutt og Jente svarer:

Kjære deg.

Du er ikke alene om å slite med porno. Du er heller ikke alene om å slite med avhengighet. Og du er ikke alene om å sitte så fast i synden at kampen virker helt uovervinnelig.

Her finnes nok ingen lettvinte løsninger som lar oss unnslippe kampens hete. For det å være en kristen er å være i strid så lenge vi lever i denne verden. Ja, faktisk vil det å bli en kristen intensivere kampen!

Da vi ble kristne, fikk vi nemlig et helt nytt liv i gave fra Gud, ved Den hellige ånd. Dette livet i Ånden er hellig, rent og godt og ligger i konstant strid med vår syndige natur, som vil det onde og søker mørket og selvopphøyelse (Gal. 5, 17). Før vi ble kristne gikk vi rundt i mørke nærmest uten å være klar over det. Men i Den hellige ånds lys ble vårt eget mørke avslørt, og striden var i gang …

Det er så fint å høre at du ønsker å leve etter Guds vilje, for det viser at det nye livet i Ånden gjør sin gjerning i deg. Kampen – at vår syndige natur avsløres og utfordres – er altså ikke et dårlig tegn, men et godt!

Denne striden må utkjempes daglig, ved at vår syndige natur korsfestes og det nye livet får vokse og bære frukt (Gal. 5, 16-26). Det første skjer – slik du allerede gjør – ved at vi vender oss til Jesus, bort fra synden, og bekjenner den. Da tilgir Gud oss – selv om vi må bekjenne den samme synden igjen og igjen (1. Joh. 1, 9; Salme 103, 10-12; Jes. 1, 18).

Men: En viktig side ved det å vende seg bort fra synden er å være villig til å ta et skikkelig oppgjør med den, ved f.eks. å gjøre seg mindre tilgjengelig for fristelse. Kan det tenkes at du skal kvitte deg med internett hjemme, og belage deg på kun å ha tilgang til nettet der det er andre mennesker til stede – på jobb/studiested, hos venner eller det lokale biblioteket? Hvis du eventuelt bor i kollektiv, kan du jo kanskje sørge for å kun ha dataen stående i felles oppholdsrom. Det er også mulig å skaffe seg et mobilabonnement uten mulighet for å surfe på nettet. Dette er drastiske tiltak, der du vil innskenke din egen frihet betydelig. Men når pornoen binder deg så sterkt, er det kanskje verdt det?

Fortsett med gode vaner rundt positive aktiviteter og samlinger i oppbyggelige fellesskap!

Det er flott å høre at du har noen i livet ditt som du jevnlig kan prate med om utfordringene dine og «rapportere» til – fortsett med det. Dette har vist seg å hjelpe mange i lengden. Det er en styrke at noen kjenner deg og vet hva du går gjennom – da kan de be for deg, og kampen blir mindre ensom. På lenken under kan du gå inn på XXX Church og finne flere som kjemper den samme kampen mot porno. Som sagt, du er ikke alene.

 

Dersom vi hengir oss til porno og andre fristelser som gir en følelse av rus eller flukt, gir dette oss en umiddelbar stimulans og nytelse som i seg selv virker som «belønning» og føles godt. Likevel kan noen ganger uløste psykologiske spenninger, vanskeligheter og sår være den underliggende drivkraften i at vi stadig søker tilbake til dette. Eksempler på det kan være ensomhet, bekymring, opplevelse av skyld, skamfølelse ol. Da bør vi oppsøke hjelp. Det finnes mange gode sjelesørgere som kan hjelpe, for eksempel gjennom sjelesorgtjenesten til Norsk Luthersk Misjonssamband:

Denne tjenesten er ikke gratis men tilbyr sjelesorg og samtaler i mange forskjellige byer i Norge.

Når det gjelder den andre delen av vår daglige kamp som kristne – at det nye livet skal vokse og bære frukt – handler heldigvis ikke det om å ta seg sammen. Her nytter det ikke en gang å prøve selv! Nei, det kan bare skje ved at vi lar Jesus Kristus få slippe til i livet vårt – han som jo allerede har vunnet seier over synden, døden og det onde. Det gjør vi når vi hører Hans Ord, ber til Ham og deltar i det kristne fellesskapet. Da vil vi bære stadig mer frukt fra Gud og likne ham mer og mer (Joh. 15, 1-17; Fil. 1, 11).

Så kan vi jo slutte oss til bønnen i Hebreerbrevet, og be Gud om å skape i oss det vi så sårt trenger og lengter etter, men ikke makter selv:

«… må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen» (Hebr. 13, 21).

Med vennlig hilsen GuttogJente.no