Hvordan håndtere vennskap som man føler er en byrde?

Hei!

Jeg har mange gode venner, men ofte spredt rundt i ulike vennegjenger. Dermed er jeg også i ulike vennegjenger. Ofte så føler jeg at jeg må velge mellom venner med felles humor og interesser, eller venner med flere felles verdier som meg(selv om mange av de andre også har kristne verdier). Dessuten har jeg også en tendens til å trekke meg vekk, hvis jeg har omgått en person mye.

Av disse med flest felles verdier er det noen jeg føler et ansvar for sosialt(noe som av og til kan være en byrde).

Jeg antar jeg rett og slett er litt sosialt forvirret. Jeg tror ikke Jesus lot være å henge med folk fordi de ikke klaffa, hadde lik humor eller felles interesser.. samtidig så hadde han jo en kjerne bestående av de nærmeste… Er det galt (og ekskluderende) å ønske seg en liten kjernegjeng? Har egentlig alltid vært mot gjenger. Er det problematisk at de nærmeste vennene har et mer liberalistisk kristent syn? Hvordan håndtere vennskap som man føler er en byrde og som man egentlig ikke «klaffer» helt med(jeg er jo glad i dem)?

Hilsen jente, 19 år

Hei!

Noen vil kanskje kalle dette et luksusproblem, men det høres likevel litt vanskelig ut. Vennskap kan baseres på flere ting, som for eksempel humor, interesser og så videre. Det er lov å velge de vennene man vil og de man trives god sammen med. Når man ikke hører helt til i en gjeng, kan man ende opp med å bli litt splittet. Det er en god ting å kunne være venner med flere, men dilemma kan bli slik du opplever det. En viktig ting for å bygge gode vennskap, handler om at man bruker tid sammen. Når en sier ja til en person, så sier man samtidig nei til noen andre. Da er det lov å bruke tid på venner man ønsker å ta vare på og som man ønsker å bygge enda bedre vennskap med.

Du sier at du av og til trekker deg bort når du har vært mye sammen med den samme personen lenge. Hvis det er noe med den personen som gjør dette, vil det kanskje være viktig å spørre seg selv hvorfor det er slik? Er det kanskje noe en bør snakke om? Hvis det handler om at du blir sliten eller bare har behov for å være alene, så er det normalt. Hvor vi henter energi varierer fra person til person. Noen er det vi kaller ekstrovert og noen er introvert. Ekstroverte mennesker får energi av å være sosial med en eller flere personer. Introverte har behov for å være alene for å få energi. Selv om man er introvert betyr ikke det at man ikke liker å være sosial, det betyr bare at du har behov for å være alene for å få energi igjen.

Du trekker opp venner med ulike humor, interesser og verdier. I Ordsp. 4,23 står det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det». Hva er bra for deg for at du skal ha det bra med Jesus? I denne sammenhengen kan du spørre deg selv: er dette sunne vennskap selv om vi er uenige? Mennesker er forskjellige og det gjelder oss kristne også. Det gjør at vi av og til ikke her helt enige om verdier. Opplever du en usunn påvirkning av disse vennene, eller går det egentlig fint å være deg selv når du er sammen med dem?

Venner du føler et sosialt ansvar for kan være vanskelig. Det som sagt lov å velge venner, samtidig er det ikke så hyggelig å fryse ut folk. Et alternativ er at du ikke tar fullt så mye kontakt eller at du tillater deg selv en og annen gang til å takke nei til å være med slike venner. Hvis du sliter deg ut på å passe på mange andre, kan det føre til at du ikke tar vare på deg selv. Jesus brukte tid for seg selv, med de tolv disiplene og mange andre. Da er det kanskje greit å følge et slikt eksempel selv også? Varier det mellom å være alene, sammen med noen nære venner og andre/mange.

Håper du får til vekslingen og at du får gode sunne vennskap!

Vennlig hilsen GuttogJente.no