Hvordan hjelpe gravid venninne

Hei. Jeg har en ganske stor bekymring i livet mitt. Det dreier seg om min aller kjæreste venninne gjennom mange år, helt fra barndommen. Vi er begge vokst opp i kristne familier. Min er veldig rund i kantene og tolerant. Men det er ikke hennes. Faren er veldig gammeldags og dominant og moren er et skole eksempel på en lydig og trofast kone som står ved hans side selv om hun innerst inne trosser sine egne følelser og morsinstinkt. Hun er nok litt redd for han. Og det er ikke rart fordi han er en person i ubalanse som er vanskelig å lese og kanskje har opplevd vonde ting i oppveksten.

Jeg og moren min tror kanskje også at han er bipolar. Han er veldig slitsom å leve med. Og som sagt så tør ikke moren å gjøre noe eller si i fra, da han plutselig kan bli veldig voldsom og truende og han har i noen tilfeller markert sin fysiske overlegenhet. Men mest av alt er det på et psykisk plan han er vond mot sin familie.

Grunnen til at jeg skriver her er for å forhåpentligvis få et godt svar som virker trygt for venninnen min når jeg viser det til henne. Fordi hun er redd og blir mer og mer uharmonisk og ulykkelig. Hun snakker mye med meg og min mamma, men jeg tror kanskje hun trenger råd fra noen som på en måte er «mer kristne» enn oss men som likevel ikke dømmer henne. Hun har nemlig begynt de siste 2-3 månedene å finne på noen mindre lure ting med våre artsfrender av motsatt kjønn. En slags drastisk måte å trasse foreldrene i skjul.

Hun har selvfølgelig blitt gravid. Og nå har hun virkelig fått en smell. Hun er veldig fortvilet og ønsker alle de dumme valgene sine ugjort. Moren min og jeg prøver å støtte henne og råder henne til å kjenne selv på om HUN VIL HA BARN. Hvis hun velger å beholde det blir det selvsagt krise i heimen når foreldrene hennes får greie på det og derfor har vi rett og slett sagt at hun kan jo vurdere å flytte ut. Hun er 17.

Det andre alternativet vi har foreslått er å ikke fortelle det til foreldrene dersom hun velger abort. Men hun er jo veldig opptatt av å være ærlig og ønsker veldig sterkt at foreldrene skal være støttende selv om hun vet at det ikke er sånn i virkeligheten. På en måte ønsker jeg litt at hun skal være ærlig og snakke med og konfrontere foreldrene sine og være forberedt på å eventuelt velge å flytte ut. Jeg har en utrolig god venn i henne og jeg tror at hun har masse mot og styrke i seg men at hennes lærdom i livet er å hente det fram og finne sin egen styrke. Hun har det ikke bra sånn som hun har det. Og jeg er redd for at hun utsetter å gjøre et valg og til slutt sitter i en situasjon hvor ting ikke lenger er på hennes betingelser. Og jeg er redd for hvordan foreldrene vil reagere. Lurer veldig på om dere har et godt råd her…

Gutt og Jente svarer:

Kjære deg.

Det er trist å høre at din venninne ikke har det bra hjemme. Det kan være ganske vanskelig å utvikle seg trygt, harmonisk og selvstendig i et hjem der noen dominerer og hersker over de andre. Og det er langt fra Guds standard å legge noen under seg eller tvinge noen under sin vilje. Gud skapte oss til frie mennesker, med egen vilje og med ansvar for egne valg. Selv om [hvor mye] han lengter etter og ønsker at vi skal velge han og hans vilje, lar han oss alltid velge selv og han tillater oss å gå vår egen vei. Barn skal vokse opp i trygge hjem der de skal få opplæring og veiledning om tro, holdninger og verdier ved å høre og se på foreldrene sine. Etter hvert som en vokser til, vil en få mer og mer ansvar for sine egne valg og en må finne ut hva en selv vil stå for og mene.

Siden din venninne har vokst opp i et hjem som har bestemt for henne og hatt for trange grenser, har hun hatt behov for å føle på sin selvstendighet ved å trosset dem i skjul, men det har ført til ukloke valg som gjør det vanskelig for henne selv. Dessverre får en ikke sine dumme valg ugjort, men må leve med konsekvensene av dem. Konsekvensen her er et lite barn, og det vil bli en vanskelig tid for henne uansett hva hun velger å gjøre. Hun vil trenge mye støtte og hjelp til å tenke riktig, slik at hun ikke velger noe som fører til enda flere vonde ting.

For det første trenger hun å hvile i Guds uforanderlige kjærlighet. Han elsker henne like mye som han alltid har gjort og hun er fortsatt hans elskede barn. Han ønsker å tilgi henne, rense henne for alt som plager i tanker og samvittighet. Den største kraften og hvilen hun kan få nå er gjennom å be om, ta imot og kjenne Guds fullkomne tilgivelse og kjærlighet i livet sitt.

LES OGSÅ: Guds nåde er større enn alt

 

For det andre trenger hun å få hjelp til å tenke gjennom alle konsekvensene av det neste valget hun tar. Uansett hva hun velger, blir det tøft. Å bli mamma er både vidunderlig og veldig slitsomt. Når en er 17 år vil det være ekstra slitsomt.  Det kan derfor virke som en god løsning å «kvitte seg» med problemet gjennom abort. Men problemet og konsekvensene blir likevel ikke borte, for barnet finnes allerede selv om det ennå er lite, og tanken og minnet om det vil sette spor i henne. Mange sliter med psykiske reaksjoner etter abort.

Hun kan oppsøke Amathea dersom de har kontor der dere bor, evt ringe til dem. De har god erfaring i å vurdere de ulike mulighetene en har som ung og gravid.

Nettsiden til Amathea: http://www.amathea.no 

Uansett hva hun velger, vil hun trenge foreldrene sine. Men selv om de reagerer med sinne og støter henne fra seg, er det som regel best å stå i det og ta det som kommer. Hun vil bli psykisk sliten av å leve med en slik hemmelighet. Hun bør ikke snakke med foreldrene alene, men ha med seg en annen voksen i den samtalen. Det vil gjøre foreldrenes reaksjon mer kontrollert og dempet. Det beste hadde vært om hun først fikk snakket med en fra Amathea, en helsesøster, fastlegen eller pastoren i menigheten og så kunne den personen kalle inn foreldrene til samtale eller være med henne hjem. Den voksne må da på forhånd sammen med henne ha tenkt gjennom hva hun selv ønsker og hvilke muligheter som finnes slik at foreldrene kan få høre det. Dersom foreldrenes reaksjon blir voldsom, bør gjerne jenta få overnatte og bo et annet sted og så møtes til en ny samtale senere slik at foreldrene har fått roet seg og tenkt gjennom situasjonen. Dersom foreldrene ikke vil støtte henne kan det være et alternativ å flytte ut. Når en er 17 år, er en ung til å bo helt for seg selv, og det vil bli tøft for henne å bo alene med en lite barn. Hvilke muligheter hun har som ung og gravid og som ung mamma vet de på Amathea.

Venninnen din vil trenge mye støtte og hjelp fremover. Noen som bryr seg om henne, som er der for henne, som kan høre på og snakke sammen med henne om alle tanker og bekymringer som fyller henne. Det er fint at du og moren din er der for henne, hun vil trenge dere som sin 2. familie.

Hun vil også trenge noen som kan hjelpe henne til å finne ut og utvikle sin egen vilje, sin egen tro, holdninger og verdier. Hun må bli trygg og sterk i sin tro og i seg selv. Hun trenger å bli trygg på at hun kan hedre, respektere og være glad i foreldre sine, selv om hun er uenig med dem og tar andre valg enn de ønsker. Samtidig er hun ikke helt myndig ennå og hun må respektere at de fremdeles har noe å si. Det ville være bra for henne å gå til samtaler hos en kristen terapeut, pastor eller leder i menigheten som kan hjelpe henne med denne balansen. Hun trenger hjelp til å utvikle seg selvstendig og bli trygg på det hun selv står for.

En annen ressursside på dette temaet er: http://www.menneskeverd.no/

Vennlig hilsen GuttogJente.no