Jeg banner når det passer meg…

Hm hvorfor er det ikke greit å si faen og jævla/ jævlig når man er kristen. Disse ordene er jo ikke nevt i bibelen. Er det syns å si de ordene? Det er jo uansett mennesker som har funnet de opp. Personlig er herregud det eneste jeg ikke sier, fordi det er å misbruke Guds navn, som det står i bibelen at man ikke skal. Har jo hørt at helvete og satan også blir regnet som stygge ord, men det gir på en måte ingen mening at det skal være synd å si de ordene som dettte “satan, det er varmt” mens å snakke om satan ikke er synd. Eller hvis man slår seg og sier helvete, så er det synd, men å si “ jeg vil ikke komme til helvete” ikke er det. Altså, det eneste som er nevnt i bibelen er at man ikke skal misbruke Guds navn. Har også hørt at jesus har sagt at måten vi snakker på reflekterer hvordan vi er på innsiden. «Det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.» (Matteus 12:34-35). Jeg banner når det passer meg, det betyr ikke at jeg er noe dårlig menneske for det. Har vært deprimert over en lenger periode, men syns ihvertfall selv at jeg er en snill og hyggelig person. Og jeg sier bare hyggelig ting om andre, og dersom det er noe dårlig å si om en person så sier jeg det rett og slett ikke. Men men i følge Jesus så er jeg vel ond.

1 Svar

Takk for spørsmålet!

Du høres ut som en reflektert og real person, og det er flott at du bare sier hyggelige ting om andre!

For å svare på påstanden din «ifølge Jesus så er jeg vel ond» først: Når du har tatt imot Jesus som din frelser er du frelst ved troen. Det er ikke våre gjerninger og om vi er «gode» eller «onde» mennesker som gjør at vi blir frelst og kommer til himmelen, men ved troen på Jesus Kristus alene.

Det er nok ikke noen bibelske bud som direkte sier at det er synd å bruke ord som «faen» og «jævla/jævlig». Disse ordene har sitt opphav i kristne ord og uttrykk som «fanden» og «djevel», så på sett og vis er de faktisk nevnt i Bibelen. Videre er det en rekke andre ord og uttrykk som mennesker har funnet opp som du sier, som vi regner som banning. Å uttale slike ord i seg selv er ikke synd. Ord kan være innholdsløse og som du sier: det er bare ord. På den andre siden er ikke ord bare ord! Mange av disse «banneordene» er ment å være vulgære og støtende, og kan oppleves sårende og fornærmende å bli utsatt for. Og ordene vi bruker er med på å skape et visst inntrykk av oss. Måten vi snakker på kan være avgjørende for hvem vi tiltrekker oss eller støter fra oss, og dermed kan ordene vi bruker faktisk være avgjørende for hvem vi får som venner, hvilken jobb vi får etc. Ord har en virkning på omstendighetene rundt oss enten vi vil det eller ikke.

Vi som kristne har gode grunner for å la være å banne, og det er flere bibelvers som støtter opp om synet at det er galt å banne. For det første ønsker Jesus at vi som Guds barn skal være med og hjelpe andre til å komme til tro på Han. Jesus har sagt at vi som kristne skal være «jordens salt og verdens lys» (Matt. 5, 13 – 16). Lyset og saltet har viktige funksjoner: Saltet skal bl.a. gi smak til maten og bevare det mot forråtnelse. Vi som kristne skal ha lysets og saltets kraft i møte med mennesker.

I  Kol. 4:6 står det: «La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver. Paulus skriver også i Rom. 12:2 at vi som kristne ikke skal innrette oss etter den nåværende verden. Om vi velger å banne, innretter vi oss etter slik verden oppfører seg og snakker, og da mister vi saltets kraft. I Ef. 4:29 sier Paulus: «La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på.»

Som kristne har vi Jesus som vårt forbilde. Vi må spørre oss: Hva ville Jesus gjort? Ville Han vært likegyldig til hvilke ord han brukte i møte med andre mennesker?

Beste hilsen GuttogJente.

God sommer!!