Hei!
Jeg er en jente på 18 år, nå så går mine foreldre gjennom en skilsmisse. Alle vi ungene tar dette veldig tungt. Det er jo ikke en gøy situasjon. Det som kanskje gjør mest vondt er at faren min var utro mot min mor. Han angret på det han gjorde, men vil fortsatt ut av ekteskapet.
Har pratet mye med begge foreldrene mine. Spesielt med min far. Det høres ut som at han ikke vil glemme denne kvinnen. Jeg spurte han om han skulle bli ilag med henne og han sa bare at det viste han ikke. Har hørt fra han at hun har gått gjennom mye i livet sitt som gjorde til at de to forstod hverandre godt og følte at de er i samme situasjon.
Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke dømme kvinnen, men synes at det er vanskelig. Prøver å tilgi både henne og min far, men det er tungt. Jeg vet folk tråkker litt feil her og der, til og med jeg har gjort feil. Og den synden som min far har gjort er like mye synd som å ta livet av en person eller å tenke stygt om en annen. Problemet her er at konsekvensene for denne synden som han har gjort er større.
Men mitt spørsmål her er: Skal jeg fortsatt holde kontakt med han om han blir i lag med kvinnen?
I tillegg skal jeg gifte meg senere til neste år. Bør jeg la han følge meg ned kirkegulvet? Halvparten av meg vill siden han er min far, mens den andre vil ikke, har mistet respekten hans og det er vondt å tenke over at han ikke klarte å holde sitt ekteskap.
Takk for tankene deres, det vil nok hjelpe.
Hilsen frustrert jente.
Hei!
Så leit å høre at foreldrene dine går igjennom en skilsmisse og at det er vondt for dere barna også.
Det at din far var utro gjør forståelig nok situasjonen enda mer vanskelig for deg. Du skriver om tilgivelse og det er flott at du prøver å tilgi både henne og faren din. Det de gjorde var galt og som du skriver, kan vi alle gjøre dumme ting og trenge tilgivelse. Så da vet du at å tilgi ikke handler om at det som ble gjort er greit, men at man gir slipp på sin egen dom og sinne mot et annet menneske. Ofte trenger man litt tid til å komme til det punktet.
Du skriver om konsekvenser og en av disse er kanskje at du føler at faren din har sviktet deg ved å være utro. Selv om utroskap er å svikte både den man er utro mot og eventuelle barn som blir skadelidende av at ekteskapet rakner, er det viktig at du samtidig husker at det ikke behøver å bety at relasjonen din med faren din trenger å bli ødelagt. Nå er det vanskelig mellom dere, men om du velger å gi han en sjanse, kan relasjonen deres både bli reparert og styrket fremover. Til syvende og sist kan ingen andre enn du velge om du vil holde kontakten med din far om han blir sammen med henne, eller om du vil at han skal følge deg opp kirkegulvet. Bare husk at om du klarer å tilgi og kanskje ha noen ærlige og gode samtaler med faren din, kan konsekvensene bli mye mindre enn om du lar din sårhet og ditt sinne få stor plass i deg og komme mellom deg og faren din. Det er også viktig å huske på at du alltid vil være datteren hans og han alltid vil være faren din, uansett om en av dere gjør dårlige valg. Familie er viktig, og vi vil råde deg til å gjøre hva du kan for å beholde kontakten med faren din selv om du ikke støtter de valgene og handlingene har har gjort. Han vil også bli morfar til dine barn den dagen du selv blir mor, og selv om du ikke er enig med ham vil det bety mye for barna å ha kontakt med morfar.
Du skriver at du har mistet respekten for faren din etter at han var utro. Et svik kan ofte oppleves så vondt at det er alt man klarer å se og kjenne på i møte med den andre. Men faren din er så mye mer enn det feilgrepet. Og kanskje kan du finne andre ting å respektere han for. Det at han også vil skilles er noe du finner veldig vanskelig, og det er både forståelig og normalt. Vi ønsker ikke å bagatellisere det på noen måte. Samtidig kan det være til hjelp for deg å ta med i tankene at det er mange ting som skjer i forholdet mellom to som er gift i mange år som barna kanskje ikke vet. Kanskje kan bare tanken om at det er mye du ikke vet om hans perspektiv gi rom for at alt ikke er så svart/hvitt.
Som sagt ønsker vi ikke å bagatellisere hverken smerten eller konsekvensene av utroskap og skilsmisse. Vi håper bare at noen av våre tanker kan åpne opp så du kan se mer enn alt det vonde. Kanskje gi rom for at du kan slippe noe av smerten og sinne du bærer på for din egen del, kanskje se mer av hvem faren din er som menneske, og kanskje øyne håp om en god relasjon med faren din.
Les også:
Skilte foreldre og anger
Vennlig hilsen GuttogJente.no