Gå til innhold
☰ Meny

Selvmord og himmelen


Hei!
Hvordan tanker om døden har du når det er snakk om selvmord? Tror du man kommer til himmelen da?

Setter pris på om det blir besvart saklig uten å skulle frafråde ditt og datt osv..



Hei!

Det å ha selvmordstanker i en eller annen grad, er ganske vanlig. Godt over halvparten av befolkningen har hatt selvmordstanker på et eller annet tidspunkt i livet og tenkt «Nå orker jeg ikke mer» eller «Nå vil jeg dø». Det er slik at noen ganger oppleves livet så vanskelig at det ikke er til å holde ut og tanken på å ta sitt liv melder seg. Men det handler ofte mer om at tanken på å fortsette slik det er nå ikke er til å holde ut, enn at man egentlig ikke ønsker å leve. Selvmordstanker blir en løsning på håpløshet.  Selvmordstanker, eller tanker om å ikke orke mer, kan oppstå når man er i en vanskelig situasjon, men så forsvinner de når situasjonen blir bedre eller når de vonde følelsene dempes litt. Når følelsene demper seg, begynner vi å tenke «dette finner jeg en løsning på».  Men for noen tar ikke disse tankene slutt, og personen tenker at «det finnes ingen løsning for meg». Folk som har selvmordstanker er i ferd med å gi opp, og er redde for å håpe.

 Når vi har sterk psykisk smerte, er vi ikke så gode problemløsere. Det er vanskelig å tenke muligheter og løsninger, når man står i en intens, emosjonell situasjon, eller livet kjennes tomt og meningsløst. Det de aller fleste trenger da, er en positiv forandring i livet, en utvei, de ønsker ikke å dø. De som sliter med selvmordstanker vil oftest leve, bare de ser muligheten til det.

Selvmord er en dårlig løsning, -de som har overlevd er vanligvis veldig glad for å overleve. Selv om man ikke ser noen utvei i øyeblikket, så vil det med tiden bli bedre. Følelser går over, og når de blir bedre er man glad for å leve. For det finnes alltid håp!

Men blir selvmordstankene vedvarende og konkrete og en ikke klarer å tenke på noe annet, anbefales det å søke hjelp straks. Man kan oppleve god hjelp ved å snakke med noen man har tillit til.

Det er flere steder man kan søke hjelp:

 

Fastlege / Legevakten /Distrikts psykiatrisk senter /BUP /Helsesøster eller skolehelsetjenesten

 

Hjelpetelefoner: Mental Helse: 116 123 /Røde Kors: 800 33 321 /Kirkens SOS: 22 40 00 40​


Når det gjelder spørsmålet om å komme til himmelen er det ikke nødvendigvis så enkelt å svare godt på uten å vite hva som ligger bak. Grunnen er at det kan være mange veldig ulike grunner til at et menneske havner i en situasjon der det blir så mørkt at en tenker på at livet ikke lenger er verdt å leve. Bak et ønske om å forlate livet kan det ligge så mange grunner, det kan være fra alvorlige fysiske til alvorlige psykiske lidelser eller en kombinasjon av dette. Det kan også være skamfulle og alvorlige synder som er vanskelig å leve med. Gud ønsker gjennom sitt ord å formidle til oss at ingen situasjon er for håpløs til at han kan få skinne inn i våre liv med sitt lys. Salmedikteren David sier i salme 23 at Herren er hans hyrde og at selv om han skulle vandre i dødsskyggens dal, så er Gud også der.

I det femte budet står det at en ikke skal slå i hjel. Det snakkes ikke her bare om betydningen av å ta et annet menneskes liv, men budet inkluderer også at en heller ikke skal ta sitt eget liv. Å ta et liv om det er ens eget eller noen andres, er å avbryte Guds gode hensikt med livet. Gud har en god plan og hensikt for hvert enkelt menneskeliv.

Alle lovbrudd, eller all synd og skam som mennesker bærer på, har Jesus tatt straffen for. Han ble dømt for våre feil og våre lovbrudd og ved omvendelse og troen på Ham blir vi inkludert i en frikjennelse. Absolutt alt som vi har gjort galt, ble Jesus straffet for, og vi går fri. Frikjennelsen er fullstendig. En gave fra Gud til oss. Men vår frikjennelse kostet Gud enormt mye, nemlig at Han ofret/dømte sin egen sønn i vårt sted. Når vi har tatt imot denne gaven fra Gud i tro, så blir vi ikledd Jesu rettferdighet som er helt fullstendig og fullkommen, og på den måten gjort verdige til å bli himmelborgere, sammen med Gud i all evighet. Det er et godt budskap. Så selv om en går bort ved en brå og uventet død, er en ikledd Jesu Kristi rettferdighet, dersom en dør i troen. Paulus skriver i Romerbrevet kap.8.38-39 at han er viss på at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, verken død eller liv. Dersom vi forblir i troen på Jesus og lever i lyset med våre liv, er Gud trofast og rettferdig og tilgir oss all vår synd. Det er dermed ikke mulig å konkludere med at en vil gå fortapt og ikke arve Guds himmelrike selv om en skulle i en dyp og vanskelig personlig krise, begå selvmord. Men som sagt handler dette i stor grad om hvilke omstendigheter og trossituasjon et menneske befinner seg i når det begår et selvmord.

Det er viktig at de som har mennesker rundt seg som er i en krisesituasjon med fare for selvmord, ser sin mulighet til å hjelpe på best mulig måte,  med å bringe inn sannhet om Jesus, gi lys og håp for fremtiden. Det å være et medmenneske som formidler fremtid og håp inn i håpløsheten, er et krevende men meningsfullt oppdrag for enhver troende. Jesus er vårt håp og Han har en lys fremtid for oss.

Paulus sier et annet sted i bibelen, Filipperbrevet kap.1.23, at han kunne aller helst tenkt seg å bryte opp og være med Jesus. Han lengtet etter å være sammen med Jesus, men av hensyn til sine medmennesker vil han heller være her på jorden til glede for de rundt seg og se deres fremgang og glede i Kristus, og fullføre de gjerninger som var lagt ferdig for hans liv. Han ville ha flest mulig med seg på veien til himmelen før han døde og for alltid skulle være med Gud. Vi lever i troen for å hjelpe hverandre og oppmuntre hverandre slik at vi alle sammen kan nå frem til målet. Gud har gitt oss noen dager her på jorden, og sier i sitt Ord at Han har en hensikt og en vilje med oss, både nå og inn i evigheten.
 

Vennlig hilsen GuttogJente.no