Slektning døde – hvor er Gud?

Jeg vet dette ikke handler om kropp osv, men jeg trenger å spørre en kristen voksen. For en stund siden ble enn slektning av meg kreftfri. Han hadde hatt kreft i 2år og jeg hadde bedt alle i menigheten, alle venner ogfamilie å be for han. Jeg følte virkelig jeg hadde fått bønnesvar og at Gud er mektig. Jeg var super lykkelig, så fikk vi høre at leveren var svak og han fikk en transplantasjon. To dager seinere fikk jeg vite han var død. Nå føler jeg at Gud har sviktet meg og forlatt meg. Han skal liksom vite hva jeg tenker. Jeg ville jo ha en frisk, levende slektning. Ikke at han skulle kjempe i 2år, bli frisk, så dø brått av noe annet.. nå føler jeg også jeg har mistet en usynelig bestevenn. Jeg føler ikke at Gud er nær når jeg snakker med han. Hvorfor svikter Gud meg nå når jeg trenger han mest?

Gutt og Jente svarer:

Hei, og takk for spørsmålet.

Det var veldig trist å høre om slektningen din og at det gikk slik at hans helse sviktet så alt for tidlig. Vi føler med deg og forstår at det har vært en krevende tid for deg og din nære familie. At det i det ene øyeblikket kommer gode nyheter for så i neste omgang å oppleve at livet plutselig ikke er til å redde, det er vanskelig og tungt å oppleve. Det er ikke alltid det er så lett å forstå seg på alt det som skjer som er vanskelig. Men det vi vet er at Guds tanker for oss er ikke død og ulykke, men bibelen sier at Gud vil gi oss fremtid og håp, både i dette livet og i evighet.

Den verden vi lever i har mange gode ting å by på, men dessverre er det også mye fælt i blant oss som f.eks sykdom, sorg og død. Alle disse forhold, både godt og vondt, påvirker alle mennesker i løpet av livet. Noen ting kan vi forstå, andre ting forstår vi ikke. Slik er livet. Gud har gitt oss løfter om at når vi ber til Ham så hører han oss, og det kan vi vite helt sikkert at han gjør. Og noen ganger kan vi oppleve at han svarer oss helt konkret på bønnene våre, og andre ganger kan vi oppleve at det er stille og ingenting skjer, eller at det vi ikke ønsker skal skje, det skjer likevel. Det kan være vanskelig å forholde seg til, når en hadde tro på at Gud ville gripe inn og hjelpe. Slik er det med din slektning. Det som dere ba om skulle gå godt, det gjorde ikke det likevel, da er det noen ganger krevende å fortsette med en følelse av at Gud er nær. En kan føle seg sviktet av Gud, samtidig som en opplever den sterke sorgen over dette store tapet, en slags dobbel sorg.

Vi tror at livet er slik her på jorden at, det består av både sorger og gleder, fordi vi lever under forhold som er både gode og vonde på en gang. Vi vet at vi må bli født inn i denne verden og samtidig vet vi at det også medfører at vi en gang også skal ut av verden, og dette livet har en ende. Vi tror at Gud er en perfekt, fullkommen og God far for oss, og at han ønsker oss bare godt, men likevel blir vi noen ganger rammet av det vonde. Det er ifølge bibelen ikke fordi Gud er ond men på grunn av syndefallet og konsekvensen av det valget menneskene selv gjorde. Gud har gitt oss et løfte om at vi ved troen på han ikke skal dø, men leve selv om vi dør her på jorden. Altså at det evige og den beste delen av livet begynner når livet her tar slutt, der all sykdom er borte, der død ikke er mer og der det ikke er vondt og tårer, og Gud er selv sammen med oss hele tiden.

Gud har gitt oss løfte om at vi kan be og at han er med oss i vår virkelighet her på jorden, og noen ganger svarer han bønnene våre på en helt fantastisk flott måte og hjelper oss med vanskelige ting, og han helbreder oss fra sykdom og hjelper oss i gjennom mange vanskelige perioder i livet, men det skjer ikke alltid slik som vi aller helst ønsker det. Gud er ikke slik at vi i vår tanke kan bestemme hva som bør være hans tanker, og hva det er han bør gjøre i enhver situasjon. Guds tanker overgår våre tanker, han er skaper og allmektig, vi er hans skapninger som er skapt i hans bilde. Det å tro på Gud, er å hvile i at Han er god og vil oss godt og gi han tilgang til alle våre tanker under alle de ulike forhold som møter oss i livet. «Se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende», sa Jesus i Matteus 28:20, og utfordrer oss til å stole på Ham under alle forhold. Vi kjenner til at blant de 12 apostlene til Jesus, mistet 11 av dem livet som følge av at de trodde og forkynte evangeliet. Selv om de altså opplevde sterke mirakler og helbredelser, ble de offer for vonde omstendigheter som er i vår virkelighet.

Virkeligheten er noen ganger krevende og ikke så lett å forstå, men Gud utfordrer oss på å gi ham våre spørsmål og våre frustrasjoner, han vil gjerne høre hva vi tenker og føler, og han tåler å høre det, han vet det jo allerede, hvordan vi egentlig har det. Han vil være en del av det. Vi tror Gud vet hvordan du har det og vil ta del med deg i den sorgen og tvilen som du opplever akkurat nå. I mange av salmene som David skrev, kan vi lese hvordan David under alle forhold øste ut sitt hjerte for Gud. Fremdeles er det slik at Guds løfter står fast, og at ved tillit og tro til Ham kan vi vite at han er nær og at han vil være med oss gjennom alle ting i livet, også gjennom sorg og død. Det er ikke alltid så lett å føle at dette er en sannhet når en er midt oppe i det, men da kan vi ta vår tilflukt til løftene hans og øse ut vårt hjerte til ham og dele vår fortvilelse, sorg, og nød. Han sier at han vil ta imot oss og hjelpe oss videre i livet og i gjennom utfordringene. Jesus sier i Matteus 11:28 «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile». Noen ganger er det slik at vi ikke forstår hverken Gud eller det som skjer med oss og med våre nærmeste, men midt oppe i det utfordrer Gud oss på å ta vår tilflukt til Ham og stole på ham. Han er Gud og han og vi vet at vi er mennesker, med begrenset innsikt og perspektiv. Gud er større enn alt dette, og ser lengre enn oss, og vi kan stole på at han er god og at han vil være med oss alle dager, under alle forhold, og at han ønsker at vi skal ta vår tilflukt til Ham, alltid, slik at han kan bære den tunge byrden sammen med oss.

Det kan også være en god ting for deg å snakke med noen om de vanskelige følelsene som du får med tanke på denne situasjonen. Kanskje har du en ungdomsleder eller noen andre kristne som har levd noen år, som kan snakke med deg om alt det du opplever nå. Det kan være en god ting å dele sorg og fortvilelse med noen, og sammen be til Gud om å få lov til å legge det som er tungt, vanskelig og uforståelig på ham.

Vennlig hilsen Guttogjente