Gå til innhold
☰ Meny

Tro og tvil


Før jeg kommer til poenget vil jeg si at dere har en flott side :) Jeg er (kanskje) kristen. Jeg har liksom slitt litt med å tro på Gud fordi jeg aldri hører noe fra han. Jeg ber og ber og ber, og jeg får aldri svar. Jeg har tenkt, Ok han svarer ikke så da finnes han ikke, og jeg har da prøvd å leve livet mitt uten han. Liksom ikke be, banne osv. Men jeg har liksom alltid kommet til det punktet jeg må be til Gud. Siden jeg føler meg så rolig og trygg når jeg ber. Og da tenker jeg igjen, jo Gud finnes men hvorfor svarer han ikke? Det har vært sånn sykt mange ganger hvor jeg har regnet meg som kristen, så prøvd å komme unna kristendommen og prøve å være sånn som de andre på skolen (assa ikke kristne). Så regnet meg som kristen igjen, fordi jeg ikke klarer og bestemme meg. Og hun jeg er forelska i er ikke kristen så det hjelper bare på å ikke være kristen. Men det jeg spør om er ikke hvordan slutte å være kristen, men hvordan jeg kan fortsette å være kristen, fordi det er det jeg vil være. Jeg hører bare ingen tegn til Gud eller Jesus eller noe. Liksom alle kristne( i menigheten) sier sånn "og da snakket Gud til meg og,.." Og " jeg følte hans nærvær osv. Men dette er ikke tilfelle med meg. Jeg føler ikke Guds nærvær, og jeg får ikke svar når jeg ber. Så hva er catchen? Bryr ikke Gud seg noe om meg, og derfor svarer han ikke? Eller er det fordi jeg gjør så mye feil i livet? Jeg prøver å ikke synde så mye som jeg gjør, men jeg klarer det bare ikke. Jeg trenger hjelp. Men å gå bort til noen andre og spørre er jo så kleint. Dessuten vet jeg ikke hva de kommer til å syntes om meg etter det. Vel håper dere svarer. For jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. På forhånd takk, gutt 14



Hei gutt 14!

Takk for spørsmålet, og takk for at du liker siden vår!

Det virker på oss som om du strever litt med å finne frem til en tro der du kan vite med stor grad av trygghet at du har fred med Gud og at det som Jesus gjorde for oss mennesker da han tok syndene våre på seg, at det også gjelder deg? Vi tror at du ikke alltid bør velge å legge så mye vekt på hva andre sier og føler at de opplever med Gud. Det kan medføre at du ikke ser og merker helt hvordan Gud taler inn til deg i ditt liv, dersom du har en viss forventning om at det skal være sånn eller sånn.

Gud kjenner oss og ønsker å møte oss akkurat der vi er nå. Han vil møte deg der du er nå, og tale til deg slik at du kan bli kjent med Han. Gud taler til deg gjennom Bibelen. Der kan du til enhver tid slå opp og være sammen med Gud og “høre” hva han sier til deg og om deg. Der finner du tro, frelse, trøst, råd, veiledning og alt du trenger å vite om Gud og livet med Gud. Følelser og opplevelser varierer og er personlig, men det Gud sier i Bibelen står alltid fast uansett om du føler noe eller hører noe. Så det er bedre å fokusere på å bli kjent med Gud gjennom Bibelen enn å vente på en spesiell opplevelse av at Gud finnes eller svarer deg. Troen og tryggheten kommer når du lar Guds ord virke på deg.

 Gud behandler oss alle sammen individuelt fordi Han vet hvordan vi er skapt og hvor forskjellige vi er, i tillegg til at Han vet alt om din livssituasjon og hvordan du har det. At du opplever at du blir rolig og trygg når du ber, tenker vi er en positiv virkning av at Gud er nær deg og bryr seg om deg. Ofte er det slik at vi ikke alltid tar oss tid og tenker etter i en travel hverdag om Gud er nær eller ikke, men Han har i bibelen lovet oss å være med oss hele tiden, alle dager. Så selv om vi ikke merker Han, så er Han der med oss.

Det kristne livet med Gud starter i det vi kommer til Gud og bekjenner at vi trenger det Gud gjorde for oss på korset. Vi mennesker kommer aldri til å greie å leve et godt nok og et syndefritt liv slik at Gud blir fornøyd med oss. Gud er allerede fornøyd med oss, men Han hater den synden som skiller oss fra Ham. Han elsker oss så høyt at han i sin kjærlighet til deg valgte å bli menneske for å selv kunne betale for din synd og all verdens synd. Denne kjærlighet til oss mennesker gjelder uansett hvor langt borte fra Gud vi er med livene våre. Han betaler oss fri fra vår synd ved å selv ta straffen for våre synder. Romerne 6:23 «Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave til oss er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre».

 Derfor kan vi velge å tro at når vi bekjenner og angrer våre synder, så kan vi ta i mot fullkommen nåde/tilgivelse i Kristus Jesus for alt det gale vi har gjort. I det et menneske kommer til Gud på den måten, med et sant og oppriktig hjerte, så er det Gud som gjør sin gjerning i oss og tilgir oss og glemmer alle våre synder for alltid. Vi blir gjort reine og Hellige i Guds øyne, i kraft av at vi tror på det Jesus gjorde på korset, at det er vårt eneste håp om redning fra en evig fortapelse. Johannes 3.16. Gud selv setter oss i stand til å bli verdige sitt evige himmelske rike, og gir oss sin Hellige Ånd i våre hjerter som et bevis på at vi tilhører Ham, alene ved å tro på Jesus.

Alle mennesker som har fellesskap med Gud og er blitt frelst, vil få del i dette som en gratis og fri gave fra en himmelsk Far og Skaper, totalt ufortjent og ene og alene motivert ut i fra Guds kjærlighet til oss. Å prøve å bedømme om vi er en kristen ut fra hvordan vi oppfører oss og hva vi får til av gode ting oss er et mislykket prosjekt. Vi blir kristne ene og alene ved å ta i mot Jesu frie gratisgave, som er Hans død for våre synder. Her blir vi av Gud selv født inn i Guds rike, ved å ta i mot denne nådegaven!

Når vi tar i mot denne evige største gaven fra vår himmelske Far, er det ikke slik at vi nødvendigvis får en hel masse følelser knyttet til det, selv om det også kan skje. Først og fremst handler det om at vi velger å vende oss til Gud og tro at Han holder det han har lovt i bibelen. Han har lovt oss del i sitt evige rike ved troen på Jesus, alene. Ut i fra det kan vi leve et liv der vi kan vokse i kjennskap til hvem Han er. Han inviterer oss inn i et forhold med seg selv der Han kaller oss venner, og vil at vi skal ha vennefellesskap med Han. Johannes 15.15. Frivillig, uten frykt og med takknemlighet kan vi komme til Han med alle ting, og vite at Han vil ta i mot oss. Han kjenner oss ut og inn allerede, så hvorfor skulle vi ikke gå til Ham? Her er et forslag til en bønn du kan be dersom du er usikker på om du er en kristen. Be denne bønnen med oppriktighet og du vil i sannhet kunne bekjenne deg som en kristen, uavhengig av hva du måtte føle:

Himmelske Far, jeg kommer til Deg i Jesu Kristi navn!

Kjære Jesus, jeg ber Deg nå om at Du frelser meg. Jeg tror i mitt hjerte at Du er Guds Sønn, og at Du har tatt mine synder på Deg, ved at Du døde for meg på korset. Jeg vil ved denne bønnen bekjenne Deg som Herre i mitt liv. Jeg ber Deg om at Du tar plass i mitt liv, og blir fra nå denne stund den som fører meg gjennom livet.

Kjære Jesus, jeg ber også om at Du skaper i meg et nytt hjerte og et nytt liv, slik jeg kan være din og få fred med Gud. Kjære Gud, takk for at Du nå er min Gud og min Far i himmelen. Takk for at jeg nå har fått nåde og tilgivelse i Jesu navn. Amen.

Vil også utfordre deg til å finne deg et fast kristent fellesskap å gå i dersom det er innen rekkevidde. Vi vet at fellesskap er en god og gudgitt måte å hente styrke til å leve som en kristen i hverdagen. Vårt råd til deg er at du må fortsette med å be, og les gjerne fast i Bibelen hver dag. Begynn gjerne i Johannesevangeliet og kanskje det kan hjelpe med en bibelleseplan. Gjennom bibelens ord vil du bli bedre kjent med hvem Gud er og hva han tenker om deg. Det kristne livet handler ikke om hva du greier å få til, men at du velger å ha fellesskap med Ham som elsker deg høyere enn noen andre kan.

Guds velsignelse!

Her er noen flere lenker som omhandler temaet du spør om:

Får ikke svar
Er jeg kristen hvis jeg banner
Elsker Gud meg som jeg er

 
Vennlig hilsen GuttogJente.no