Tre løgner pornoen forteller deg

Vi hadde vært gift i tre år da Trisha, min kone, våknet opp en natt og la merke til at jeg ikke lå i sengen. Hun gikk ut i stuen og så snart hun kikket bort på TV-en byttet jeg raskt kanal.

Hun begynte å spørre meg om hva jeg så på, hvorfor jeg ikke lenger var i seng og hvorfor jeg byttet kanal så raskt. Så kom det gjentatte spørsmålet: Strever du med begjær og porno? Jo mer hun spurte, jo mer intens ble samtalen.

Jeg nektet for alt. Jeg fortalte henne at jeg bare surfet litt mellom kanalene. Jeg kranglet med henne om hva hun faktisk hadde sett. Jeg overtalte henne om at jeg hverken slet med
pornografi eller begjær. Hun hadde ingenting å bekymre seg for. Jeg løy.

Jeg skjønte det ikke før senere, at den natten var en av mange muligheter jeg hadde i løpet av våre 10 første år som ektefeller til å fortelle henne om min pornoavhengighet. Jeg var pastor, og pastorer sliter jo ikke med porno. I hvert fall ingen av de pastorene jeg kjente til. Jeg følte meg helt alene.

Sannheten var at jeg var ikke alene om min avhengighet. Jeg hadde venner jeg kunne snakket med. Jeg hadde medvandrere jeg løy til. Jeg hadde andre pastorer jeg støtte bort da de spurte meg om seksuelle synder og vanskeligheter.

Jeg innbilte meg at intensjonene mine var gode. Jeg prøvde å beskytte ekteskapet mitt. Men sannheten er at pornoen fortalte meg løgner, og jeg gikk fem på.

LES OGSÅ: Kan det være bra å ikke onanere?

Når man ser på hvor mange som strever med porno, er det tydelig at vi snakker altfor lite om det. Vi snakker ikke om det i våre familier. Vi snakker ikke om det i våre kirker. Vi tenker at det å unngå hele problemet, vil få det til å forsvinne av seg selv. Skal vi tro statistikken, har over 50 % av alle menn som leser denne artikkelen vært utsatt for pornografisk materie nylig. Og det er ikke bare et problem blant menn. Omtrent 30 % av pornobrukerne på nettet er kvinner. Problemet forsvinner ikke!

Her er de tre løgnene pornoen forteller deg:

1. Dette var siste gangen. Uansett hvor mange ganger du har sett på porno, så var dette den siste gangen. Og fordi du virkelig tror at dette var siste gangen du kjøpte det bladet, gikk inn på det nettstedet, eller lastet ned den filmen, trenger du ikke bekjenne det. Det var jo siste gang. Helt til i morgen, eller neste uke, eller neste måned. Det er alltid siste gangen – helt til neste gangen. Så lenge pornoen overbeviser deg om at «denne gangen var siste gangen», kommer du aldri til å fortelle det til noen.

2. Du kan stoppe når du vil. Du vet hva pornoen har gjort med andre ekteskap, med andre venner, med andre familier og med andre menighetsledere. Men selv er du ikke avhengig. Du kan jo stoppe når du selv vil. Dessuten har det ikke samme effekt på deg som det har på andre mennesker. Det kommer ikke til å skade ditt liv, ditt ekteskap, dine barn og din menighet slik som det har skadet andre. Du har kontroll over pornoen, den kontrollerer ikke deg.

3. Å bekjenne vil koste deg for mye. Pornoen ønsker at du lever i skjul. Den tvinger oss til å veie prisen for å tilstå opp mot prisen for å leve et liv i skjul. Den overbeviser oss om at det sistnevnte er mindre smertefullt. Du tror at du hjelper deg selv og ditt ekteskap ved å skjule din avhengighet. Din ektefelle vil ikke forstå. Ekteskapet vil ikke overleve. Din troverdighet vil ikke kunne gjenoppbygges.

 

Her er noe jeg har lært den harde måten: Det å skjule sin synd, gir oss aldri makt til å overvinne den. Friheten du lengter etter, finner du gjennom bekjennelse. Frihet koster mye umiddelbart, men ikke så mye som fangenskap koster over tid.

Å tro disse løgnene vil aldri gi deg kraft til å overvinne dem. Å prøve å slutte gir deg ikke kraft til å slutte. Men frihet er fortsatt mulig.

LES OGSÅ: Porno – hvorfor ikke?

Jeg tror av hele mitt hjerte at Gud ikke er skuffet over deg selv om du strever med pornografi. Nei, han kjemper for deg. Han døde og overvant synd og død slik at du kan ha seier på dette området i livet ditt.

Så hvor begynner vi? Hvordan kan vi overvinne noe som har så tak i oss, og som tvinger oss til å leve et liv i skyld og skam? Det første stedet jeg foreslår for en hver kristen å begynne er hos en kristen sjelesørger. Både min kone og jeg trengte noen med større perspektiv og visdom enn vi selv hadde, for at jeg skulle komme igjennom denne kampen.

I tillegg til det, vil jeg dele et prinsipp jeg tror har stor kraft til å bringe frihet, håp og helbredelse inn i livet ditt. Det kommer ikke til å være lett, men det vil være verdt det. Helbredelse kommer gjennom bekjennelse og bønn. Jeg vet at det høres veldig «kristent» ut, men ta en kikk på dette skriftstedet: «Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.» (Jakob 5.16)

Den type bekjennelse Jakob her snakker om er ikke en bekjennelse for å få tilgivelse, det er en bekjennelse for å bli helbredet. Det er en helbredelse som når inn til våre hjerter når vi bekjenner våre synder for hverandre.

LES OGSÅ: Avhengig av porno

De fleste av oss har ingen problemer med å fikse «bekjennelse-for-tilgivelse»-biten. Vi vet at for å få tilgivelse fra Gud, må vi bekjenne våre synder. Kanskje du vokste opp med å bekjenne dine synder for en prest, kanskje det er noe du gjør i dine stille stunder med Gud, eller kanskje det er noe du gjør når du føler du virkelig har gjort noe alvorlig galt. De fleste av oss vet at tilgivelse fra Gud kommer gjennom bekjennelse.

Vi snakker veldig lite om den «helbredende bekjennelsen» i våre menigheter. Faktisk så har vi et religiøst system som forsøker å finne helbredelse gjennom å skjule våre synder istedenfor å bekjenne dem. De synder vi bekjenner for hverandre er «trygge» synder: bitterhet, sjalusi, materialisme, sinne og selvopptatthet.

Jeg var en mester i nettopp dette. Jeg hadde evnen til å virke «autentisk» ved å bekjenne sosialt aksepterte synder, mens jeg i virkeligheten levde som en fange av synder jeg ikke ville bekjenne. I en årrekke sto jeg imot helbredelsen Gud lengtet etter å gi meg. Ikke ved å la være å bekjenne min synd til ham, men ved å la være å bekjenne min synd til noen andre.

LES OGSÅ: Kampen om renhet

 

Her er 3 sannheter pornoen aldri kommer til å fortelle deg:

1. Fristelser mister sin kraft når vi bekjenner
2. Synd mister sin evne til å trykke oss ned når vi bekjenner
3. Avhengighet mister kontrollen over våre liv når vi bekjenner

Den skjulte synden din har bare kraft over deg så lenge du fortsetter å holde den skjult. Lyset vil alltid overvinne mørket. Den vanskelige avgjørelsen vi står ovenfor, er om vi lar lyset skinne helt inn i de mørkeste, mest skamfulle deler av våre hjerter. Gud kan ikke helbrede de delene av hjertet vårt som vi nekter å bringe fram i lyset. Men når vi gjør nettopp det, da kan vi bli helbredet.

Justin og Trisha Davis

Først på trykk på relevantmagazine.com 18. april 2013.
Til norsk av Fast Grunn (tidl. blogg) ved Thomas Gallatin.