Hei, jeg må bare få snakket eller få hjelp til dette her. Jeg ble kjent med ei jente som jeg var mye sammen med på en festival i sommer. Jeg kjente at jeg likte hun veldig godt og hun liker meg og det. Likte hun en stund og likte å prate med henne, men etter en måned eller noen uker, så begynte jeg å lure på om jeg vil ha noe med henne å gjøre og om jeg hadde brydd meg om det hadde skjedd noe alvorlig med henne. Jeg begynte å få indre stress pga at jeg begynte å lure på om jeg ville ha brydd meg om det hadde skjedd noe med henne og om jeg vil ha noe med henne å gjøre.
Nå føler jeg nesten ikke glede selvom jeg gjør noe gøy eller er med venner. Jeg er mindre glad og jeg føler meg følelseskald og begynner å lure på om jeg bryr meg om de jeg er venner med.
Føler dette uten grunn og stresser. Skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn
Kjære deg.
Det er vondt når vi har følelser som vi ikke forstår. Og særlig er det vondt dersom følelsene er både sterke og negative. Men sånn er det ofte med følelser - de bare dukker opp, uten at vi hverken har valgt dem eller forstår dem helt. I hvert fall kan det ta litt tid før vi skjønner hvor de kommer fra og ser sammenhengen mellom følelsene og livssituasjonen vår. Noen ganger trenger vi faktisk hjelp fra andre mennesker for å forstå hva som rører seg i oss.
Det er ikke så lett å vite hva som ligger til grunn for de vonde følelsene du bærer på, for det er ikke så mye konkret du forteller om din livssituasjon. Derfor må vi være forsiktige med å gi deg konkrete råd. Men dersom du ikke får klarhet i hva følelsene dine bunner i og at de ikke forsvinner av seg selv etter en stund, vil vi råde deg til å oppsøke noen å prate med som har trening og erfaring med dette. Det kan for eksempel være en ungdomsleder, pastor eller annen leder i menigheten din. Du kan også snakke med helsesøster på skolen.
Les: Å elske er å være sårbar
Sånn generelt kan vi si at alle mennesker fra tid til annen får følelser, tanker, fantasier og impulser som er negative både om seg selv og om andre mennesker, også mennesker man er glad i. Det kan være skremmende, og man kan begynne å lure på hva slags person man egentlig er som kan tenke slik. Men slike tanker er overdrevne og bunner ofte i følelser inne i oss; sinne, sorg, avvisning og sjalusi. Det viktigste behovet vi har som mennesker, er å være elsket og verdifulle, og i møte med mennesker kan vi oppleve en redsel for å ikke være det. Følelser kan være både sterke og vonde, og for å slippe å kjenne på dem kan vi ubevisst ta kontroll ved å stenge av både følelsene og de påtrengende tanker som følger dem. For å unngå å bli såret, kan vi ubevisst begynne å stenge følelsene ute, og det vil gjøre oss ”følelsesflate”, dvs at vi verken føler glede eller sorg. For dersom vi ikke er glad i noen, vil vi heller ikke bli skuffet om de forsvinner eller avviser oss, og slik beskytter man seg selv fra vonde følelser. Det er nyttig å snakke med noen, en sjelesørger, helsesykepleier eller andre, slik at man kan finne ut hva som stengte følelsene av og tørre å åpne opp igjen for både vonde og gode følelser.
Lykke til.
Vennlig hilsen GuttogJente.no