Bli sammen med kompis

Hei!
Har en kjempe flott kompis som jeg er veldig glad i, og jeg har tenkt tanken om det kanskje kan bli oss. Det er ganske mange som har spurt og spør om vi er et par eller er forelsket. Vi (jeg i hvert fall) har sagt nei til nå.
Vi har brukt mye tid sammen og bruker mye tid sammen nå også, enda mer nå den siste tiden.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg er ikke typen til å bli hodestups forelsket (har i hvert fall ikke vert det før), men jeg blir mer og mer glad i han som tiden går, og jeg tror det begynner å bli forelskelse. Vi er begge kristne og klar på verdier når det gjelder sex, ekteskap og forhold.
Jeg har egentlig tenkt at jeg ikke kom til å gifte meg eller være i et parforhold før jeg nærmet meg 30, men jeg kan se for meg oss som et par i nærere fremtid enn det (enda mer enn ti år til vi er tredve).
Jeg vil ikke være i et forhold med noen jeg ikke ser for meg å kunne gifte meg med en gang (hvorfor planlegge å slå opp før en er sammen), men jeg kan se for meg å gifte meg med kompisen min. Det er en del av det som skremmer vettet av meg, det og at vi kanskje kan bli sammen en gang og hvordan folk rundt oss kan komme til å se på det.
Vi har mange felles venner og det virker på noen av dem at vi burde prøve å være sammen.

Hva skjer’a? Skal jeg følge og se om det blir noe, eller skal jeg initiere en samtale om hvor dette går hen?

Hilsen litt forvirra og vettskremt jente :-)

Gutt og Jente svarer:

Hei «forvirra og vettskremt!»

Slik vi oppfatter det så er du og din venn begge i slutten av tenårene og det du opplever skjer med dine følelser for kompisen din, er nok ikke uvanlig på din alder. Ofte er det slik i livet at vi legger planer for hvordan vi skulle kunne tenkt oss at livet ideelt sett skulle blitt, men så inntreffer det nye livshendelser og relasjoner som gjør at vi og omstendighetene endrer oss og kanskje ender opp med en annen situasjon enn det vi hadde tenkt. Livet er i bevegelse og vi som mennesker beveger oss med. Altså ingen oppskrift, men en mer eller mindre krevende vei å gå til enhver tid. Livet er uforutsigbart, hvilket gjør det spennende, men også noen ganger vanskelig for oss, og vi må ta viktige valg i situasjoner der vi har en hel masse følelser involvert.

Når du opplever at det vekkes nye og gode følelser for en nær venn av deg, så tenker vi at det ikke er noe unormalt ved det. Dersom dere kjenner hverandre godt fra før og likevel opplever at det kommer gode følelser for hverandre, så kan det være et godt utgangspunkt for å vokse seg sammen til å bli et par. Når du og kompisen din etterhvert kjenner hverandre på godt og vondt, og likevel kjenner forelskelsen komme snikende, så kan det være begynnelsen på noe bra. Likevel er det ikke sikkert eller noen garanti for at det er dette er det dere ønsker og at det er slik det vil bli.

At du opplever deg forvirret og vettskremt, kommer nok mest sannsynlig fra opplevelsen av å bli overrasket av dine egne følelser. Men slik kan følelser være, de kan komme brått på og bringer fort inn nye dimensjoner.  Vårt råd i denne sammenheng er at dere tar dere god tid til å bli bedre kjent og til å snakke sammen om det dere føler for hverandre. Slik vi forstår har ikke tanken om et forhold vært fjernt for noen av dere. Bruk tiden dere trenger til å bli kjent for så å eventuelt la det utvikle seg til at dere blir kjærester. Det er selvsagt slik  at dere begge trenger vite at dette er noe dere begge vil satse på før en tenker på å gå videre med et forhold..

Det er godt at dere hare en felles plattform når det gjelder verdier og synet på seksualitet. Dere er kristne begge to og derfor regner vi med at verdiene er basert på de retningslinjene bibelen gir oss for å inngå ekteskap.

Vi vil også påpeke at det er en veldig god tanke at du aller helst vil satse på noen som du tror er aktuell å gifte seg med. Da er muligheten stor for at du slipper flere flyktige og krevende prosesser, men dette kan du selvsagt ikke helt være sikker på i det en investerer i et forhold. Noen ganger går det annerledes enn det en hele tiden hadde tenkt. Dette er alltid en fare i alle relasjoner fordi en er ulike og selvstendige mennesker, og andre kan overraske oss med sine beslutninger, samtidig som muligheten er der for at vi selv kan gjøre det samme. Ta dere gjerne god  tid til å snakke grundig og åpent med hverandre om hva som blir konsekvensene av å gå fra et vennskap til et kjæresteforhold, og hvordan en kan ta vare på det gode vennskapet dere har, uansett hva dere bestemmer dere for.

Når du beskriver frykten for hva vennene dine vil tenke og si og hvilke ønsker de har for hvordan forholdet mellom deg og din kompis bør utvikle seg, så vil jeg oppmuntre deg til ikke å legge for mye vekt på hva vennene dine sine synspunkter om hva du bør gjøre eller ikke gjøre.  Når det kommer til bestemmelsen om et forhold som en ønsker skal føre til et livslangt ekteskap, blir det for usikkert å bygge det rundt hva andre tenker og mener om dere. Husk på at i et ekteskap det er snakk om å  leve sammen og dele gode og dårlige dager under same tak med den samme personen resten av livet. Den avgjørelsen som blir  tatt når en mann og en kvinne har bestemt dere for å gifte seg, så er det noe som de selv må ta ansvar for og leve for, ikke vennene deres. Dersom dere ikke haster men bruker tid og er åpne og ærlige med hverandre, og behandler hverandre med gjensidig respekt, så kan kanskje dette vokse seg til å bli noe bra, hvem vet? Råder dere til å ta dere tid til å bli kjent med hvordan dere oppfører dere og fungerer og trives  sammen i mange ulike sammenhenger.  Ønsker deg lykke til, og Guds velsignelse med på veien!

Anbefaler deg å lese andre innlegg med sammenfallende tematikk:

Les også:  Soul mates / På jakt etter den rette /  å elske er å være sårbar /   Vanskelig å bli kjent med folk / Vanskelig å finne på noe å si